– Fjordene er overraskende viktige for miljøet

I en ny studie som ble publisert i Nature Geoscience på mandag, kommer det fram at fjordene verden over absorberer anslagsvis 18 millioner tonn karbon hvert år.

Fjordene ser dermed ut til å spille en viktig rolle med tanke på å redusere mengden karbondioksid i atmosfæren, ifølge en pressemelding fra University of Florida, hvor studien er utført.

– Til tross for at fjordene bare utgjør 0,1 prosent av verdens havflater, tar de til seg 11 prosent av alt organisk karbon som begraves på havbunnen. Det er ganske betydelig, sier Thomas S. Bianchi til NRK, som er en av forskerne bak studien.

Han beskriver mengden karbon som lagres i fjorder som «overraskende mye», sammenlignet med det som lagres i grunnere havområder.

– Studier fra både 80- og 90-tallet har tidligere antydet at fjordsystemene kunne være gode steder for lagring av organiske materialer, men det er først nå at dette har blitt studert mer inngående, sier Bianchi.

Resultatene er også omtalt av medier som CBC News og Reuters.

Data fra norske fjorder

For å gjennomføre studien, startet Bianchi og hans forskerkolleger med å sanke prøver fra havbunnen i fjordene i Fiordland sør og sørvest på Sørøya i New Zealand.

I tillegg hentet forskerne inn data fra andre fjordsystemer rundt omkring i verden. Deriblant Drammensfjorden, Nordåsvannet i Bergen og Framvaren, som er en terskelfjord i Farsund kommune i Vest-Agder.

Dataene de samlet inn fra blant annet Arktis, Canada, Alaska, Sverige, Skottland, Grønland og Svalbard, stemte godt overens med det de selv fant ut gjennom forskningstoktet på New Zealand, forteller Bianchi.

– Det er fjordenes dype og smale V-form som gjør dem så effektive til å lagre karbon, forklarer forskeren.

– Karbonet synker ned til områder der det er lite oksygen. Det gjør at sannsynligheten er mindre for at stoffet ender opp i atmosfæren som klimagass.

Naturlige prosesser

At fjordene lagrer karbon, er et eksempel på naturlig karbonlagring, som skjer gjennom ulike biologiske prosesser – som fotosyntesen i planter, der CO2 tas ut av atmosfæren og lagres som karbon i vegetasjonen.

Bianchi mener forskningsprosjektet er svært dagsaktuelt.

– Det snakkes mye om karbonlagring, og hvordan drivhusgassen co2 går fra atmosfæren og over i biosfæren, sier han.

Han håper at kunnskapen kan brukes i klimaarbeidet.

Løser ikke klimaproblemet

Professor Truls Johannessen ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen mener studien er interessant, men først og fremst fordi den er bred og grundig.

Han understreker at dette ikke er ny kunnskap og at fjordene i det store bildet kan gjøre lite for å begrense utslipp i atmosfæren.

– Enkelt beskrevet er de naturlige prosessene altfor trege til å kompensere for de ekstremt høye klimagassutslippene vi opplever i dag.