I sommer gikk 90-årige Næss den bratte turen opp til Tvergastein, filosofens hytte ved Hallingskarvet. Den storslåtte utsikten og Hallingskarvets nådeløse vindkast har vært med på å gi armslag for filosofens forfatterskap og livsgjerning opp gjennom årene. "I mitt arbeide er det viktig med storhet. På Tvergastein er det nok å kikke ut vinduet, så skjønner du det er umulig å holde på med småting. Dette stedet har hjulpet meg enormt", forteller Næss. Her finner han også mening i det små, som i fjellfloraens enestående skjønnhet. Selv har Næss kunnet registrere 125 forskjellig arter av planteliv på Tvergastein. Det handler om å stoppe opp og ta seg tid til å se. "Folk spør meg, hva er det du ser på ? Det er jo ingenting der. Jo, da, sier jeg. Se her på denne steinen. Denne lavarten kan bli mellom 100 og 150 år gammel, og den er levende". Næss stryker leende over steinen.
"I dette århundrede her tror jeg ikke vi kommer til å se noen dypere radikale forandringer, men i det neste altså der er jeg skikkelig, ordentlig optimist". Filosof Arne Næss har ikke særlig tro på at vi vil engasjere oss for bevaring av natur og miljø med det første. På vegne av de kommende generasjoner er den gamle økofilosofen atskillig mer optimistisk. Arne Næss mener at mennesket rett og slett er for intelligent til å fortsette ødeleggelsen av natur og miljø som vi ser i dag. "Om hundre år kommer vi til å le av det å føre kriger, og mennesket kommer til å bli en viktig støtte for bevaring av dyre- og plantelivet", spår filosofen. Arne Næss taler gjerne naturens sak. Som grunnleggeren av den økologiske filosofien, som ble utformet tidlig på 70-tallet, er han forpliktet til å forsvare naturen mot overgrep fra oss mennesker.
I sitt nittiende år går Arne Næss fortsatt opp til hytta på 1500 m.o.h. Han innser at turene for egen maskin kanskje går mot slutten. "Min måte å gå på er en meget gammel manns måte å gå på. Det nytter det ikke for meg å si nei til. Så til neste år blir det virkelig interessant å se hvordan jeg skal komme meg opp her", ler Næss. "Men jeg har en slik svakhet for Tvergastein at det er noe av det siste jeg gir opp, om jeg så må dyttes opp eller bli kjørt på en eller annen måte", sier han, for fjellet er filosofens beste inspirasjon.