Hopp til innhold

Forteller historiene fra Utøya

NRK-praktikant Tor Máhtte Eira Mathisen, forteller syv sterke historier fra Utøya.

Tor Mahtte Eira Mathisen

Tor Máhtte Eira Mathisen er an av NRK Sápmis fire praktikanter.

Foto: Roger Manndal, NRK

Tor Máhtte Eira Mathisen (21) er praktikant hos NRK Sápmi, og har den siste måneden intervjuet syv av Karasjok-ungdommene som fikk livet sitt endret den 22. juli.

Tor Mahtte Eira Mathisen

I sminken før tv-intervjuet.

Foto: Roger Manndal, NRK

– Jeg har lyst å gi Utøya-ungdommen et ansikt, og la dem få være mer enn bare tall og statistikk over overlevende og døde. Jeg ønsker å la dem få fortelle sin historie.

– Jeg synes det er altfor mye om Anders Behring Breivik i media, og jeg tror folk begynner å bli litt lei av å høre så mye om ham. Jeg vil ha mer fokus på ungdommene som var der, og deres historier, sier Tor Mahtte.

Mistet selv en kompis på Utøya

Praktikanten sier det har vært vanskelig å jobbe med saken, men samtidig litt godt. Han føler han selv har fått mange svar, og at det har hjulpet også ham å komme seg videre:

Tuva Svendsen og Tor Mahtte Eira Mathisen

Tor Máhtte har gjort et lengre studio-intervju med Tuva Svendsen. Intervjuet ble filmet, og kan ses på NRK Sápmis hjemmeside førstkommende tirsdag.

Foto: Roger Manndal, NRK

– Det har vært forferdelig tungt. Det er jo utrolig brutale og grusomme historier de forteller. Jeg har merket det på humøret selv, og det har vært litt rart å gå rundt å tenke så mye på dette.

– I tillegg er det nok litt ekstra vanskelig for meg, da jeg selv hadde en god kompis som ble drept på Utøya. Men jeg føler jeg har fått svar på mye av det jeg selv har gått rundt og grublet på.

Ízü -spesial 22.11.11

Tor Máhtte´s arbeid, og de sterke historiene fra Utøya, kan du høre førstkommende tirsdag på Ízü -spesial på NRK Sápmi kl 16.30.

Tirsdag er det på dagen fire måneder siden terroren kom til Norge.

Alle intervjuene legges ut på NRK Sápmis hjemmeside tirsdag.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP