Hopp til innhold

Samecupen avlyst - igjen

Til arrangørenes store skuffelse, er den samiske fotballturneringa avlyst for andre året på rad.

Samecupen 2007 i Karasjok

Her fra Samecupen 2007 som ble arrangert i Karasjok. I år blir det ikke noe av den samiske turneringa.

Foto: NRK

Thomas Amundsen i FC Hulløy.

Thomas Amundsen i FC Hulløy er skuffet over at det ikke blir noe av årets Samecup.

Foto: Sander Andersen (arkiv) / NRK

Til tross for at arrangørene har utsatt påmeldingsfristen hele to ganger, har ikke nok samiske fotballag meldt seg på den tradisjonsrike fotballturneringa Samecup.

– Akkurat nå er jeg bare veldig skuffet. Vi har lagt ned så mye arbeid i å få dette til og nå blir det ikke noe av, sier leder i FC Hulløy, Thomas Amundsen.

Kun åtte påmeldte lag

Sammen med fotballklubben Hardhaus, har FC Hulløy jobbet for å kunne avvikle årets Samecup på Ankenes i Nordland. Arrangørene har hele tiden vært optimistiske med tanke på nok påmeldte lag .

Mandag 20. juli ble det imidlertid klinkende klart for arrangørene at det heller ikke i år kom til å bli noe av Samecup da bare åtte fotballag hadde meldt seg på.

– Det var fem herrelag og tre damelag som hadde meldt seg på. Det er altfor lite til å gjennomføre Samecup, sier Amundsen.

– Trist for samisk fotball

Også i fjor valgte arrangørene å avlyse Samecupen som skulle gått av stabelen i Tana da bare seks fotballag hadde meldt seg på. For arrangøren er det vondt.

– Det er utrolig trist for samisk fotball. Vi har så mange flinke fotballspillere i de samiske områdene som hadde hatt lyst til å være med på dette.

Thomas Amundsen i FC Hulløy tror årsaken til den lave interessen for den samiske fotballturneringa er mangel på spillere.

– Vi spiller 11-fotball og da er man avhengig av 15-16 fotballspillere. Det er ikke enkelt å få tak i så mange spillere, spesielt ikke om sommeren.

Etterlyser endringer

Amundsen sier til NRK Sámi Radio at der i forkant av påmeldinga har vært mange lag som har tatt kontakt og meldt sin interesse. Men få av lagene gikk til det skrittet å melde seg på turneringa.

– Det er blitt tøffere og tøffere fotballserier. Seriene varer mye lengre nå enn før og starter også mye tidligere. For bare noen år siden hadde fotballspillene lengre sommerferie. Jeg tror ikke at det er så mange fotballspillere som vil bruke av den korte ferietida på å spille fotball. De velger nok heller sydenferie, sier Amundsen.

Han tror at Samecupen hadde blitt mer vellykket om man hadde gjort noen endringer og heller lagt seg på en linje mer lik Nilut-cup.

– Man burde lagt cupen til vinteren og gått over til futsal (innendørsfotball, red. anm) med en keeper og fire utespillere. Det er en spillestil som er veldig populær og som jeg tror hadde funket bra. Da er man ikke avhengig av så mange spillere heller og man kan arrangere turneringa i haller overalt i Norge, Sverige og Finland, sier han.

Den store guttedrømmen brast

For Thomas Amundsen har det å arrangere Samecup i sine egne hjemtrakter alltid vært en stor guttedrøm. Han er ikke sikker på om han vil forsøke å arrangere turneringa igjen.

– Per dags dato tror jeg ikke det. Men kanskje jeg får lyst igjen når skuffelsen har lagt seg og alt det her har gått over, sier han.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP