Hopp til innhold

Vil ha særskilt fiskerett for kystbefolkningen

Fylkestinget i Finnmark sluttet seg til Smith-utvalgets forslag om at folk bosatt ved fjorder og langs kysten i Finnmark har en særskilt rett til å drive fiske i havet utenfor Finnmark.

Fiskebåt
Foto: NRK

Fylkestinget i Finnmark behandlet onsdag høringssaken "NOU 2008:5 Retten til å fiske i havet utenfor Finnmark" og sluttet seg til kystfiskeutvalgets forslag om at folk bosatt ved fjorder og langs kysten i Finnmark har en særskilt rett til å drive fiske i havet utenfor Finnmark.

Sikre kvoter

Fylkestingsrepresentant Willy Pedersen, Vestre-Jakobselv

GIR HÅP: Fylkestingsrepresentan Willy Pedersen (Ap) mener at Kystfiskeutvalgets forslag gir håp og fremtid for de unge i Finnmark.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fylkestinget mente videre at hovedmålet med utvalgets forslag må være å sikre kvoter og fordele disse i Finnmark, slik at bosettingen ved kysten stabiliseres, og at rekrutteringen til fiskerinæringen øker.

Fylkestinget mener at forvaltningen bør underlegges Storting og regjering, da sikring av kvoter til oppfyllelse av rettigheter tillegges staten. Videre ønsker fylkestinget at Fiskeridirektoratet region Finnmark skal forvalte ressursene ut fra lovens intensjon, samt ivareta hensynet til en helhetlig forvaltning i Finnmarkssonen.

Vil ha konsultasjoner

Fylkestinget vil at det etableres konsultasjoner med Finnmark fylkekommune opp mot regjeringa for å sikre at regionale interesser blir ivaretatt. Fylkestinget støtter subsidiært utvalgets forslag om etablering av Finnmark fiskeriforvaltning, om nasjonal modell ikke gjennomføres.

Fylkestinget uttaler også at dette er en prinsipielt viktig sak for Finnmark og fylkestinget forutsetter at Stortinget vedtar saken i inneværende stortingsperiode.

Håper på flere unge fiskere

Fylkestingsrepresentant Willy Pedersen (Ap) fra Vadsø håper at dette sikrer bosetting og arbeidsplasser langs kysten.

– Man har mistet fiskebruk og man har fjernet livsgrunnlaget for de små samfunnene. Smith vektla spesielt det med å sikre rekruttering, og når vi vet at vi har en næring hvor det stortsett bare er pensjonister igjen som driver fiske, så er det utrolig viktig at vi sikrer en gratis tilgang til naturressursene for folk som bor i Finnmark og da spesielt unge folk.

Frp støttet ikke

Fylkestingsrepresentant Laila Davidsen, FrP

TILBAKESKRITT: FrP's representant Laila Davidsen mener at Kystfiskeutvalget flagger med falsk flagg, når de bruker folkeretten som brekkstang for å sikre historiske fiskerettigheter til finnmarkinger.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Etter Smith-utvalgets forslag skal alle ha lik rettighet til fiske, uansett etnisitet.

Fremskrittspartiets representanter stemte imot utvalgets forslag. De mener at forslaget gir særrettigheter til samene. Men hvilke særrettighetene dette innebærer, svarer ikke partiets fylkestingsrepresentant Laila Davidsen på. De hun sier er at samene ikke kommer under begrepet "folkerettslig" i denne sammenheng.

– Fordi de stiller på lik linje med den norske befolkning og de er ikke undertrykt og har ikke mindre muligheter enn resten av befolkningen, sier Davidsen.

Høyre delte seg

I behandlingen av forslaget delte Høyre seg. Høyres Anne Karin Olli forklarer slik hvorfor hun støttet forslaget og fiskeriforvaltning i Finnmark:

– Fordi vi vet at fiskerettighetene har gått ut av Finnmark, og fjordene er tomme, derfor er det viktig, sier Olli.

I debatten var det Sosialistisk Venstrepartis representanter som snakket varmest om Smith-utvalgets forslag. Men også Senterpartiet, Samefolkets parti, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og deler av Høyre støttet forslaget.

Korte nyheter

  • Oaivvilda ságastallan internáhtaid birra lea menddo ovttalágan

    Skuvlainternáhtaid eallin maŋŋil soađi lea šaddan gillámušhistorjá. Dan oaivvilda okta Davvi-Norgga eanemus dovddus servodatkritihkkáriin, gii ieš lea orron internáhtas bajásšattadettiin.

    – Ii olmmoš sáhte čállit movttegis historjjá. Galgat gávdnat surgadisvuođa ja eanemus lági mielde muitalit bahávuođa birra mii dáhpáhuvai internáhtain, dadjá Odd Mathis Hætta.

    Ovddeš vuosttašamanueansa ássá Álttás, muhto lea eret Siebes gilážis Guovdageainnu suohkanis. Son lea ieš ássan internáhtas Guovdageainnus 50-logus.

    Dál su suhtada almmolaš muitalus skuvlainternáhtaid eallima birra maŋŋel soađi. Su oainnu mielde lea šaddan eanaš muitalus givssideami ja vearredaguid birra.

    – Dat gal ii doala deaivása. Mánát ohppe sosialiseret ja besse oahpásnuvvat eará giliid mánáiguin. Ollugat čatne ustitvuođa eallináigái, dadjá Hætta.

    – Dat lei olu oahpaheddjiid duohken mo oahppiid áigodat internáhtain lei, njulgestága, lohká sosialantropologa ja ovddeš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna lahttu, Ivar Bjørklund.

    Son oaivvilda ahte dat mii dáhpáhuvai internáhtain maŋŋel soađi, lei hui ollu dan duohken makkár jurdagat oahpaheddjiin ledje.

    Go vel dáruiduhttin ii lean ge šat nu čielga áigumuš, de ain ledje sii geat doaimmahedje dan.

    – Nu ožžo oahppit hui iešguđetlágán vásáhusaid. Muhtun buorit ja muhtun heajos, lohká son.

    Ivar Bjørklund lea ovtta oaivilis ahte dat mii lei positiiva dáruiduhttima doaimmain, lei ahte ollu mánát ožžo oahpu.

    Muhto: – Haddi dan oahppus lei sin gielalaš ja kultuvrralaš duogáš. Dát lea mii gieđahallojuvvo kommišuvdnaraporttas ja mii lei Stuorradikki mandáhtta.

    Su mielas galggašii lea váttis oaidnit mo dáruiduhttin lei riggodahkan sámi mánáide.

    – Tragedia lei ahte Norgga politihkkárat eai sáhttán govahallat ahte skuvlavázzin ja čálgoburiide searvan livččii sáhttán dáhpáhuvvat sámi ja kvena kulturvuođu eretváldima haga.

    Loga ášši dárogillii:

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 57 duššan dulvái Brasilas, 70.000 báhtareamin

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 57 olbmo leat duššan, ja máŋggas leat jávkosis

    Nu čállá NTB.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo