Hopp til innhold

– Sørfold kommune bryter opplæringsloven

– Samiske elever har en lovfestet rett til samiskopplæring, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka. Tre elever ved Mørsvik skole i Sørfold har ikke fått opplæring i lulesamisk selv om barnas mor flere ganger har bedt om slik opplæring.

Silje Muotka

– Samiske elever har en lovfestet rett til samiskopplæring, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Sametingsråd Silje Karine Muotka reagerer sterkt på at kommuner ikke legger til rette for opplæring i samisk, slik de er forpliktet til.

– Har en lovfestet rett

– Språkopplæring i skolen er helt grunnleggende for å få en språkkompetanse som samiske samfunn og samfunnet ellers har behov for. Dessuten har samiske elever en lovfestet rett til samiskopplæring, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka som er lei av å måtte fortelle kommuner om dette.

Bakgrunnen for reaksjonen er oppslaget om tre elever i Sørfold kommune som ikke har fått opplæring i samisk . Samiske elever har individuell rett til opplæring i samisk uavhengig av hvor de bor, og det er kommunene som skoleeiere som har ansvaret.

– Sørfold kommune bryter her loven. Jeg er kraftig frustrert over at jeg må reise fra kommune til kommune og tigge om at de skal følge opplæringsloven. Det burde være en selvfølge at lover blir fulgt, men ofte skjer ikke dette for samiske barn. Forpliktelser i barnekonvensjonen, barnehageloven, forskrifter, læreplaner og grunnloven blir daglig brutt i norske kommuner, og det er bekymringsfullt, sier Muotka.

– Trenger sterkere tilsyn

Det er nedsatt et språkutvalg som skal arbeide for å styrke de samiske språkene. Sametinget håper at utvalget behandler også opplæringssaker og hvordan vi kan sikre at rettigheter blir oppfylt.

– Språkutvalget må ta disse utfordringene på alvor. Alt tyder på at vi trenger ytterligere klargjøring av lovene og sterkere tilsyn med kommunene. For eksempel må man se på om ordningen med fylkesmannen som klageinstans fungerer som den skal, eller om også vi behøver et eget ombud for samiske språkrettigheter, sier Muotka.

Inntil videre oppfordrer Muotka alle som klager formelt til fylkesmannen om brudd på opplæringsloven eller barnehageloven om å sende en kopi av klagen til Sametinget.

– Vi trenger all dokumentasjon vi kan få om situasjonen, for å kunne for å kunne følge opp saker med kommunene og dokumentere problemet overfor sentrale myndigheter, sier sametingsråd Muotka.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP