Hopp til innhold

Vil portrettere unge karrieresamer

To unge samisktalende samer som jobber innen samisk forvaltning, ønskes portrettert gjennom hver sin dokumentar. – Og det er viktig at det samiske språket kommer frem i filmene, sier produsenten.

Samisk ungdom med kofter (ill.) og Irén Lervik i Adalia Film og Media

Hvis produsent Irén Lervik (innfelt) i Adalia Film og Media får full finansiering på plass, satses det på å lage to kortdokumentarer om samisk ungdom, som jobber innen samiske forvaltningsyrker.

Foto: Torill Ustad Stav (NRK), Arve Grøttland (Adalia Film og Media AS)

Filmene om de to yrkesutøvende sameungdommene, er tiltenkt å inngå i en kortdokumentarserie der formålet er yrkesrekruttering blant og for videregående skoleungdom i Norge.

Produsent Irén Lervik i filmprosjektet, mener det er svært ønskelig lage yrkesrekrutteringsfilmer – også for og om karrieresøkende samisk ungdom.

– Det synes vi er viktig for at det samiske språket også skal komme frem i dokumentarserien – og være representativ for spennende arbeidsplasser som finnes innenfor samisk forvaltning, sier hun.

Dokumentar- og yrkesrekrutteringsprosjektet kalles «Rett yrke». Filmene skal etter planen til høsten legges ut på fylkeskommunenes læringsarena på internett (ekstern lenke).

Det er allerede produsert en rekke kortdokumentarer, hvor formålet er å lokke ungdom i Norge til ulike karrierevalg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Halvor Sverre Sæther Bunkholt med helikopter i bakgrunnen

Geolog Halvor Sverre Sæther Bunkholt er én av flere yrkesutøvere, som er portrettert gjennom kortdokumentarer med yrkesrekruttering som formål.

Foto: Arve Grøttland / Adalia Film og Media

Må være samisktalende samer

De to sameungdommene som skal ha mulighet til å bli plukket ut til å bli portrettert i hver sin kortdokumentarfilm, må prate samisk i sin arbeidshverdag.

– Det må være samer som snakker samiske språk, og har satset på jobb innenfor samisk forvaltning, redegjør dokumentarprodusent Irén Lervik.

I dokumentarene vil man vil vise hvilken utdanning vedkommende har, hva slags arbeidsoppgaver man utfører, og vise miljøet rundt personen på jobben.

– Vi følger disse to personene i deres hverdag, og setter fokus på ulike sider ved deres oppgaver. Og – hvor viktige arbeidsoppgaver de egentlig utfører, sier Lervik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Maria Jenssen fra Mehamn

Overingeniør ved Havforskningsinstituttet, Maria Jenssen fra Mehamn i Finnmark, forsker her på kongekrabben i Porsangerfjorden. Også hun er portrettert gjennom en egen kortdokumentar.

Foto: Adalia Film og Media

Sør- og nordsamisk

Det er planen at dokumentarene med de samiske forvaltningsansatte, vil ha to- eller flerspråklig innhold.

– Vi har tenkt å gjøre opptakene både på samisk og norsk, og legge til rette for at det blir brukt samisk språk enkelte plasser i filmene – og norsk andre plasser.

Produksjonsforslaget er å lage én dokumentar som representerer det nordsamiske språket, og én fra det sørsamiske, forklarer produsent Irén Lervik.

– Sørsamisk har vi valgt ut, blant annet fordi jeg har forstått det slik at det språket er særskilt truet – at man har problemer med å holde det i hevd, tillegger hun.

De økonomiske rammene muliggjør ikke en produksjon på lulesamisk i denne runden, ifølge Lervik.

Folkeopplysning om samiske yrker

Kortdokumentarserien i prosjektet «Rett yrke» har som nevnt primært et yrkesrekrutteringsformål overfor ungdom.

Likevel håper og tror produsent Irén Lervik at filmene om og med de to samiske forvaltningsansatte, også medfører en annen effekt.

– Det er kanskje lite folk blant den norske befolkningen som vet noe om hvordan det er å jobbe med samiske saker. Derfor synes vi så absolutt at vi må ha med oss det samiske språket og den samiske forvaltningen også, mener Lervik.

(Artikkelen fortsetter under radiointervjuet med produsent Irén Lervik)

Ennå uklart om pengestøtte

Det er produksjonsselskapet Adalia Film og Media i Sandefjord som står bak dokumentarprosjektet (ekstern lenke).

Hit kan man henvende seg dersom man har et ønske om å delta i deres rekrutteringsprosjekt – eller tipse om hvem man kan portrettere i dokumentarene.

I tillegg til filmvisninger på internett, jobbes det fra prosjektgruppas side med å få på plass visningsavtaler med TV-kanaler – deriblant NRK.

Nå mangler det bare at all finansiering skal gå i orden.

– Vi venter nå bare på svar fra Sametinget på prosjektstøttesøknaden vår, sier filmprodusent Irén Lervik.

Se også:

Hvordan er det å være ung same i Norge i dag? Og hva slags framtidsutsikter har man når man går på videregående skole i Kautokeino? 
I desember 2012 var elever fra 3. klasse på Reindriftsskolen i Kautokeino på besøk hos 3. klasse på musikklinja til Foss skole i Oslo. Dette er femte av fem videoer fra en samtale mellom Oslo-ungdommen og de samiske ungdommene.

Møte med samisk ungdom - framtida

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP