Hopp til innhold

Ulvefelling lar vente på seg

Det har vært vanskelige flyforhold for jaktlaget som har fått oppgaven til å felle ulven i Karasjok. Men de nekter å gi opp.

Ulvejakten

Jakten har vært utsatt tre av de fem dagene etter fellingstillatelsen ble gitt. Nå er jakten iverksatt igjen.

Foto: Jan Helmer Olsen

Torsdag i forrige uke ga Direktoratet for naturvernforvaltning (DN) fellingstillatelse på ulven som skal ha drept minst 24 reinsdyr i Karasjok-området.

Jakten har vært utsatt i tre av disse fem dagene etter at jaktlaget fikk fellingstillatelsen. Dette på grunn av dårlig vær.

Søndag fløy jaktlaget i flere timer uten å finne spor etter ulven. Helikopteret skal ha tanket minst tre ganger i løpet av dagen.

Jakten startet igjen mandag morgen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ulvejakten

Helikopter driver reinene etter at de er skremt av ulv i Jergul, som ligger noen mil utenfor Karasjok sentrum.

Foto: Jan Helmer Olsen

Gir ikke opp

Statens naturoppsyns rådmann Oddleif Nordsletta gir ikke opp selv om de ikke har lyktes med å felle ulven.

– Vanskelig flyforhold har begrenset jakten. På grunn av dårlig vær så har vi ikke hatt muligheten til å fly i tre dager. Men i går fløy vi over store områder, selv om det var snøbyger i enkelte områder. Vi har fremdeles tro på at vi skal finne ulven, sier han.

Nordsletta mener saken må vurderes på nytt dersom ikke ulven blir felt i løpet av mandagen.

Store tap

Reineier Mikkel M. Kemi har lidd store tap siden han meldte i fra om ulven i september måned.

– Jeg har lidd store tap, og nå kjennes det på lommeboken. Jeg skylder en god del til alle som har hjulpet meg. sier reineieren.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP