Hopp til innhold

Beaivvaš er frustrerte

Teatersjef Haukur J. Gunnarsson synes prosessen med nybygget går skremmende sakte.

Beaivvas teater

Beaivvaš har lenge drømt om ett nytt teaterbygg. Her fra utendørs oppseetningen '1852'

Foto: Marit Anna Evanger

Beaivváš Sámi Našunálateáther har lenge jobbet for å få sitt eget teaterbygg i Kautokeino. Skissene for det kommende teaterbygget ble presentert med stor bravur for snart ett år siden, og i slutten av april dette år, kom sametingspresidenten med den endelige lovnaden om finansiering. Det nye teaterbygget skal realiseres.

Lovnaden skapte bølger

Sametingspresident Egil Olli`s lovnader om å betale det nye teaterbyggets årlige husleie på kroner 10- 12 millioner, skapte forøvrig store bølger på Sametinget.

– Ikke ett øre fra Sametinget

Teatersjef ved Beaivvaš Haukur Gunnarsson og Gullik Hanssen

Haukur J Gunnarsson er oppgitt over liten framdrift i teaterbygg-saken.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Nå begynner teatersjef Haukur J. Gunnarsson å bli frustrert over at de ikke kommer i gang med det nye teaterbygget. Teateret selv har lenge vært klare på sin side, men Sametinget er ennå ikke ferdig med sin del av alt det formelle som må på plass før byggestart:

– Fra Sametinget sa de at det eneste som gjensto, var å få til et møte med kulturdepartementet og finansdepartementet, for å få formalitetene på plass.

- Dette fordi det er snakk om en finansiering som er utenom det vanlige, det vil si en husleiegaranti. Det skal derfor ikke gå ett øre ut fra sametingets budsjett, men sametinget skal forvalte disse pengene som kommer fra kulturdepartementet.

– Vi er redde

Gunnarsson sier videre at alle forsinkelser er foruroligende, og får store konsekvenser for teateret:

– For oss er dette forferdelig frustrerende, og vi er redde for tiden som går. Alle utsettelser gir store konsekvenser for oss, fordi dette er en prosess som må i gang. Å sitte og vente på at Sametinget skal ta ett møte i Oslo, er veldig frustrerende, sier en oppgitt teatersjef til NRK Sámi Radio.

NRK Sámi Radio har forsøkt å få en uttalelse fra Kulturdepartementet. De kan i dag ikke ikke uttale seg om saken, da statsråden er utenlands.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP