Hopp til innhold

Gaupe rekord

Ikke siden midten av 1800-tallet er det felt flere gauper i Norge enn i år. I alt ble 134 gauper felt av en kvote på 149 dyr i årets kvotejakt.

Skutt gaupe
Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

Kvotejakta på gaupe ble avsluttet 31. mars etter å ha pågått siden begynnelsen av februar.

Stortingets bestandsmål for gaupe er nådd i hele landet. Derfor ble jaktkvotene fastsatt av de regionale rovviltnemndene.

Historisk høyt uttak

En gjennomgang etter at jakta ble avsluttet viser altså at 134 gauper ble felt av kvoten på 149 dyr. Vi må tilbake til midten av 1800-tallet for å finne høyere fellingstall enn dette. Under kvotejakta i fjor ble 110 gauper felt av en totalkvote på 119 dyr.

Flest gauper felt i Midt-Norge

I midt-Norge (rovviltregion 6) har antall familiegrupper av gaupe økt de siste årene. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt påviste 26,5 familiegrupper i 2009 (en familiegruppe er delt med Nordland og regnet som en halv i hvert fylke). Rovviltnemnda i regionen åpnet for felling av til sammen 65 dyr. I løpet av jaktperioden ble 59 dyr skutt, og 21 av disse var minst ett år gamle hunner.

I fire rovviltregioner ble jakta avsluttet før 31. mars fordi totalkvoten eller hunndyrkvoten ble fylt. Dette gjaldt region 2 (Sør-Norge), 3 (Hedmark), 5 (Opland) og 7 (Nordland).

I området fra Hedmark til Finnmark er i alt 12 gauper felt med skadefellingstillatelse. Disse 12 dyrene er belastet fellingskvotene i regionen.

Det er Direktoratet for naturforvaltningen som nå publiserer disse tallene for årets gaupejakt.

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Melder seg inn i Norske kjernekraftkommuner

    Norske kjernekraftkommuner (NKK) har invitert samtlige fylkeskommuner og kommuner i landet til å bli medlem av organisasjonen. I den forbindelse bes det også om at kommuner legger frem sak til politisk behandling der det tas stilling til medlemskap.

    Kommunestyret i Hamarøy vedtok i dag med 15 mot to stemmer å melde seg inn i NKK og betale årskontingent tilsvarende 20 000 kr for 2024 for å tilegne seg mer informasjon om kjernekraft.

    Ordfører Britt Kristoffersen Løksa er skeptisk til vindkraftutbygging, og mener at det er arealkrevende og har mange potensielle konflikter, blant annet med reindrift og fugleliv, og mener kommunen bør utforske mulighetene med kjernekraft.

    – Begrunnelsen for min del er at kjernekraft er umodent, men det å delta i norske kjernekraftkommuner synes som en meget god mulighet til å være med og påvirke politikken og tilrettelegging av regelverk for noe som potensielt kan komme å være aktuelt i framtida, sa Løksa under kommunestyret.

    Per-Elling Braseth Ellingsen (SV), som stemte i mot, mener det blir et påskudd for å unngå å se på alternative løsninger som energieffektivisering, som sol og vind.

    – Norge som land har ingen store fordeler utover thoriumforekomster til å drive med kjernekraft. I hvert fall ingen fordeler når det gjelder vann og elver, og det som trengs til kjøling for kjernekraft. Jeg ser ikke noen grunn til å bruke 20 000 eller 10 000 kroner på å være med på dette. Heller bruke de pengene på andre områder hvor vi har komparative fortrinn, som vannkraft, vindkraft, og bølgekraft for den saks skyld.

    Organisasjonen NKK etableres formelt under årsmøtet 31. mai 2024. Ordfører deltar på vegne av Hamarøy kommune.

  • Ođđasat - norsk

    Svensk gruveprosjekt kan bli strategisk EU-projekt

    Loga sámegillii.

    Gruveselskapet Blulake Minerals vil gjøre gruveprosjektet Rönnbäcken til et strategisk EU-prosjekt.

    Bluelake Mineral har tre utvinningstillatelser vest for Tärna, i Sverige. Selskapet vil satse mest på utvinning av nikkel og kobolt.

    Begge stoffene brukes til batterier og mineraler, og står på EUs nye kritiske og strategiske liste, som er en liste mineraler som EU beregner som mineraler verden vil trenge i tiden som kommer.

    Selskapet regner med å få langt raskere saksbehandling dersom prosjektet er et strategisk EU-prosjekt.

    Naturvernforbundet i Sverige frykter at gruvene vil få store konsekvenser for naturen. Det skriver SVT Sápmi.

    Landskap fra en fjelltopp med innsjø i bakgrunnen. Grantrær i fjellsida ned mot vannet.
    Foto: SR sameradion
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Áigu oččodit ruvkeprošeavtta strategalaš EU-prošeaktan

    Les på norsk.

    Ruvkefitnodat Blulake Minerals áigu oččodit Rönnbäcken nammasaš ruvkeprošeavtta strategalaš EU-prošeaktan.

    Bluelake Mineralas leat golbma rogganlobi Dearna oarjjabealde, Ruoŧas. Fitnodat áigu bidjat eanemus návccaid roggat nickela- ja kobolta.

    Goappaš ávdnasat geavahuvvojit batteriijaide ja minerálat leaba EU:a ođđa kritihkalaš ja strategalaš listtus, mii lea listtu masa EU lea bidjan minerálaid maid máilbmi boahtá dárbbašit olu boahtte áiggis.
    Fitnodat árvvoštallá oaččut arvat jođáneappo áššemeannudeami jus prošeakta lea strategalaš EU-prošeakta.

    Luonddugáhttensearvi Ruoŧas ballá dain ruvkkiin šaddet stuora váikkuhusat lundui. Nu čállá SVT Sápmi.

    Landskap fra en fjelltopp med innsjø i bakgrunnen. Grantrær i fjellsida ned mot vannet.
    Foto: SR sameradion

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen