Hopp til innhold

Innringer ga AMK feil beskjed

På bagrunn av informasjon fra innringer, som varslet om bilulykke ved Jergul, sendte AMK-sentralen politi fra Kautokeino til ulykkesstedet og ikke fra Karasjok, som er nærmere.

I etterkant av denne hendelsen har HelseFinnmark sammen med AMK-sentralen undersøkt hva som var årsaken til denne vurderingen.

– Utifra den samtalen AMK-sentralen hadde med vedkommende som ringte og varslet om ulykken, fikk de vite at ulykkesstedet lå nærmere Kautokeino enn Karasjok, sier Geir Braathu, som er ansvarlig for AMK-tjenesten ved Klinikk Kirkenes.

LES OGSÅ: Bommet med fire mil

Tillit til varslerne

Braathu er avdelingssjef for den prehospitale tjenesten, som omfatter både ambulanse og AMK-sentralen ved Klinikk Kirkenes. Han mener at de som mottar meldinger om ulykker må kunne ha tillit til at de får riktig informasjon:

– Vi må kunne stole på informasjonen fra vedkommende som varsler om ulykken, sier Braathu.

Ulykken skjedde ved Jergul som er fire mil fra Karasjok, mens det til Kautokeino er over dobbelt så langt, nemlig ni mil. Sønnen til kvinnen som var involvert i bilulykken har i ettertid undret seg over at AMK-sentralen rekvirerte politi og brannbil fra Kautokeino og ikke fra Karasjok.

Vurderte veistandard

Sammen med ambulansepersonell i Kautokeino kom AMK-sentralen også til den konklusjonen at veien fra Kautokeino til ulykkesstedet er bedre enn strekningen fra Karasjok til Jergul.

Vi så på kartet og vurderte informasjonen fra innringer sammen med ambulansepersonell i Kautokeino, og fant ut at det beste var å sende politi og brannbil fra Kautokeino til ulykkesstedet, sier Braathu.

Det var imidlertid et luftambulanse-helikopter som kom først til ulykkesstedet, men de måtte vente på hjelpemannskaper fra brannvesenet fra Kautokeino for å få kvinnen løs fra ulykkesbilen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP