Hopp til innhold

– Vanskelig å støtte svenske samebyer

Rovviltnemnda i Nordland er usikker på om de ville gitt støtte til svenske samebyer på norsk side.

Dagfinn Olsen, Nordland Frp

Nestleder i Rovviltnemnda for Nordland, Dagfinn Olsen (Frp).

Foto: NRK

Svenske samebyer som har
sommerbeiter på norsk side av grensen kan søke om støtte til forbyggende tiltak mot rovdyrtap. Lainiovuoma sameby har allerede søkt om en støtte på 350.000 norske kroner.

Rovviltnemnda for Troms og Finnmark vil vurdere å gi støtte til svenske reineiere på lik linje med de norske.

– Det er ikke krav om at du skal være norsk statsborger, det er beiteområdene som er avgjørende for hvem som kan søke og det forholder vi oss til, sier leder av Rovviltnemnda for Troms og Finnmark, Willy Ørnebakk.

– Vanskelig

Rovviltnemnda for Nordland er usikker på om de ville gitt støtte til rovdyrforbyggende tiltak, som intens gjeting av rein i kalvingsperioden til svenske samebyer som har sommerbeiter på norsk side av grensen.

– Det hadde nok blitt vanskelig å støtte, sier nestleder i Rovviltnemnda for Nordland, Dagfinn Olsen.

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) mener det er riktig å støtte svenske samebyer.

– Jeg synes ikke det er galt, så lenge det er norske rovdyr som gjør skadene og så lenge de er på lovlige beiteområder, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara.

– Rart

Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt har søkt om slik støtte, men har ikke fått. Distriktsleder Lars Roger Hansen sier at det er rart om svenske samebyer får støtte, mens norske reinbeitedistrikt ikke får støtte.

– Det høres jo ganske rart ut, det er jo helt bak mål, sier Hansen.

Stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen (Frp) vil ta opp saken i Stortingets spørretime. Han synes ikke det er riktig å bruke norske skattebetaleres penger til å støtte folk i andre land.

– For folk flest er jo dette helt umulig å kunne forstå. Jeg vil ta dette opp som et spørsmål til landbruksministeren, sier Fredriksen.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.