Hopp til innhold

Gunn-Britt Retter

Gunn-Britt Retter er første kandidat på felleslista til NSR/Samefolkets parti i valgkrets 1.

Gunn Britt Retter
Foto: NRK

Hun er født 31.5.1971. Bosatt i Bergeby i Nesseby kommune. Leder ved arktisk miljøavdeling i Samerådet.

I Nesseby var 350 personer registrert i valgmanntallet i 2005. I hele kretsen var det 2.140 personer i manntallet.

Tips NRK Sámi Radio

Facebook-profil: JA

Økonomi

Gunn-Britt Retter

År

Inntekt

Formue

Skatt

2006

374 560

0

123 780

2007

466 231

46 355

163 080

Roller

Står oppført med et enkeltmannsforetak som er registert i 2006.

Sivilstand
Enslig

Utdanning
2000-04 "Master of Arts in Bilingualism", University of Wales
1999-00 Engelsk grunnfag, University of Newcastle
1997-98 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 10 vekttall, Høgskolen i Finnmark
1995-96 Flerkulturell pedagogikk 10 vekttall, Samisk høgskole
1991-95 Allmenlærerutdanning, Samisk høgskole

Yrkesbakgrunn
2006- Leder ved arktisk miljøavdeling, Samerådet
2005 Prosjektarbeider ved Isak Sabas Senter i Varangerbotn
2001-05 Rådgiver ved Artisk Råds Urbefolkningssekretariat i København
1995 (6 måneder) Språkkonsulentvikar i Nesseby kommune
1990-99 unntatt 93-95 Almenlærer ved skoler i Nesseby

Verv
2006- Medlem i Interreg overvåkingskomite Nord - Sápmi
1997-01 Varamedlem i Samisk språkråd
1990-tallet Varamedlem for Samelista til Nesseby kommunestyre
1990-tallet Sekretær for Nesseby sameforening
1993-99 Styremedlem i Finnmark Friidrettskrets
1993-99 Leder i IL Ilars Friidrettsgruppe

Verv i Sametinget
2005-09 Sametingsrepresentant; medlem i Plan- og finans-komiteen, medlem i Samisk parlamentarisk råd

Språk
Samisk

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Blir sølvet ditt alltid svart?

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Ođđasat - norsk

    Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen