Hopp til innhold

Vil begrense reintallet med rovdyr

Norges Miljøvernforbund vil få ned reintallet i Finnmark ved å la rovdyrene spise dem.

Reinkadaver på Tjeldøya

Illustrasjonsfoto av død rein.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Vi krever at all rovdyrjakta stanses inntil reintallet er i alle fall halvert på Finnmarksvidda.

Det foreslår politisk nestleder i Norges Miljøvernforbund (NMF), Ørjan Holm.

– Uhyrlig tanke

Per Mathis Oskal

Per Mathis Oskal

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har absolutt ikke sansen for dette forslaget. Nestleder Per Mathis Oskal synes forslaget er uhyrlig og lite gjennomtenkt.

– Jeg vet ikke hvor seriøst man bør ta dette forslaget om at rovdyrene skal spise reinsdyrene slik at reintallet skal gå ned. Det sier seg selv at de (NMF) har mye å lære om livets realiteter, sier en hoderystende Per Mathis Oskal.

Ifølge reindriftsutøvernes egne innmeldte tapstall for 2008 gjorde rovdyrene store innhogg i reintallet. For fjoråret oppga reineierne i Finnmark tap på 55.000 dyr. Av disse godtok Fylkesmannen i Finnmark å betale erstatning for 14 000 dyr.

I går avdekket Finnmark Dagblad at det er betalt 161 millioner kr i erstatning for omlag 96.000 rein.

Reineier Alf Johansen i Porsanger sier til avisen i dag at de ikke blir trodd.

Han har vært med i et prosjekt sammen med Norsk Institutt for Naturforskning.

– 200 kalver ble utstyrt med radiosendere som ble aktivisert når kalven ble drept. At dokumentasjonen er helt håpløs, viser radiomerkinga, sier Johansen til FD.

Ifølge reineieren ble bare ti prosent av rovdyrskadene dokumentert selv med store ressurser.

– Svindler med tapstall

Ørjan Holm synes at det stinker av forskjellen mellom innmeldte tap og det reindrifta kan dokumentere.

– De søker rovdyrerstatning når de taper rein uten å kunne dokumentere mer enn noen få prosent av de påståtte tapene. Jeg synes det stinker svindel her, sier Ørjan Holm til NRK Sámi Radio.

Han mener at problemet for reindrifta er at det er altfor mye rein i forhold til det beitemarkene tåler. Derfor er det nødvendig for næringen trikse med tapstallene.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP