Hopp til innhold

– Uspiselig fisk på vidda

Kautokeinokvinne sjokkert etter at hun i flere år har fått stygge ørretliknende fisk i Láhpojávri i Kautokeino kommune.

Monster ørret fra Finnmarksvidda
Foto: Erlend Leithe / NRK

– Fisken er stor, stygg og smaker dårlig, forteller Berit Inga Hætta Sara fra Suotnju i Kautokeino.

Hætta Sara tror at fisken er satt ut i Láhpojávri en gang mellom 1950 og 1980-tallet da dette var vanlig.

Videre forteller hun at fisken er uspiselig.

– En gang da jeg skulle steke fisken som vi hadde fått i Láhpojávri så opplevde jeg noe merkelig. Fisken som var fin og rød i kjøttet smuldret opp og ble til suppe da jeg stekte det. Noe sånt har jeg ikke opplevd før, sier en forferdet Hætta Sara.

Ikke ørretvann

Berit Inga Hætta Sara

Berit Inga Hætta Sara har mistet fiskelysten etter å ha fått monsterfisk.

Foto: Erlend Leithe / NRK

Berit Inga Sara Hætta som har vokst opp i området rundt Láhpojávri forteller at før i tiden så fantes det ikke ørret i vannet.

– Láhpojávri var et røyevann, helt fri for ørret. De siste årene har ikke vi fått ei eneste røye i garnet, så jeg tror at den nå har forsvunnet helt.

– Lite fett

NRK Sámi Radio tok Berit Inga Hætta Sara med til Høyskolen i Finnmark. Der møtte Hætta Sara fiskeforskere Jo Espen Tau Strand og Tove Aagnes Utsi.

– Det første jeg kan si er at det er en ørret og har et stort hode i forhold til kroppen. Det kan tyde på at den er gammel, sier Tau Strand.

Aagnes Utsi påpeker at fisken ser veldig rød og fin i kjøttet. Fisken veier over to kilo, og er 68 cm lang.

– Dette betyr at fisken veier lite i forhold til lengda, forteller Tau Strand.

– Rar lukt

Så var tiden kommet for å koke og smake fisken, og det første fiskeforsker Jo Espen Tau Strand sa var at fisken lukter merkelig.

– Fisken lukter litt uvant. Den lukter ikke som en nyfisket fjellørret som er kokt.

Etter å ha smakt fisken forteller fiskeforsker Aagnes Utsi at det ikke er slik ferskvannsfisk skal smake.

– Men jeg har smakt på verre fisk før, fisk med skikkelig myrsmak.

Men det er ikke kautokeinokvinnen enig i.

– Jeg synes denne smaker ille nok. Dette er ikke fisk, påpeker Hætta Sara.

Miljøkriminalitet

Er det slik som Hætta Sara tror at fisken er satt ut i Láhpojávri, så mener Tau Strand at det er uheldig for naturen.

– Å sette ut nye arter er helt klart en miljøkriminalitet, men mange ganger kan dette også komme av uvitenhet.

Videre forteller Tau Strand at det å tilføre ørret til et vann kan virke uskyldig, men dette kan føre til at fisken må konkurrere om den samme maten, gytesteder osv. Dette igjen kan føre til at fisken konkurrerer ut hverandre.

Korte nyheter

  • Oaivvilda ságastallan internáhtaid birra lei menddo ovttajienalaš

    Skuvlainternáhtaid eallin maŋŋil soađi lea šaddan gillámušhistorjá. Dan oaivvilda okta Davvi-Norgga eanemus dovddus servodatkritihkkáriin, gii ieš lea orron internáhtas bajásšattadettiin.

    – Ii olmmoš sáhte čállit movttegis historjjá. Galgat gávdnat surgadisvuođa ja eanemus lági mielde muitalit bahávuođa birra mii dáhpáhuvai internáhtain, dadjá Odd Mathis Hætta.

    Ovddeš vuosttašamanueansa ássá Álttás, muhto lea eret Siebes gilážis Guovdageainnu suohkanis. Son lea ieš ássan internáhtas Guovdageainnus 50-logus.

    Dál su suhtada almmolaš muitalus skuvlainternáhtaid eallima birra maŋŋel soađi. Su oainnu mielde lea šaddan eanaš muitalus givssideami ja vearredaguid birra.

    – Dat gal ii doala deaivása. Mánát ohppe sosialiseret ja besse oahpásnuvvat eará giliid mánáiguin. Ollugat čatne ustitvuođa eallináigái, dadjá Hætta.

    – Dat lei olu oahpaheddjiid duohken mo oahppiid áigodat internáhtain lei, njulgestága, lohká sosialantropologa ja ovddeš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna lahttu, Ivar Bjørklund.

    Son oaivvilda ahte dat mii dáhpáhuvai internáhtain maŋŋel soađi, lei hui ollu dan duohken makkár jurdagat oahpaheddjiin ledje.

    Go vel dáruiduhttin ii lean ge šat nu čielga áigumuš, de ain ledje sii geat doaimmahedje dan.

    – Nu ožžo oahppit hui iešguđetlágán vásáhusaid. Muhtun buorit ja muhtun heajos, lohká son.

    Ivar Bjørklund lea ovtta oaivilis ahte dat mii lei positiiva dáruiduhttima doaimmain, lei ahte ollu mánát ožžo oahpu.

    Muhto: – Haddi dan oahppus lei sin gielalaš ja kultuvrralaš duogáš. Dát lea mii gieđahallojuvvo kommišuvdnaraporttas ja mii lei Stuorradikki mandáhtta.

    Su mielas galggašii lea váttis oaidnit mo dáruiduhttin lei riggodahkan sámi mánáide.

    – Tragedia lei ahte Norgga politihkkárat eai sáhttán govahallat ahte skuvlavázzin ja čálgoburiide searvan livččii sáhttán dáhpáhuvvat sámi ja kvena kulturvuođu eretváldima haga.

    Loga ášši dárogillii:

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo