Hopp til innhold

– Snakk om selvmord

– Åpenhet om selvmord kan forhindre nye selvmord, sier mor som mistet sønnen. I dag markeres Verdensdagen for selvmordsforebygging.

SE SAKEN: Glad for å kunne hjelpe andre

Elen Kirsten Anti
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

For snart 13 år siden ble livet til Elen Kirsten Anti (52) og familien forandret for alltid.

Natt til 1. nyttårsdag 1996 døde sønnen Ken Robert Hansen. Han begikk selvmord.

– Selv om det har gått så mange år, er det fortsatt vanskelig, sier 52-åringen fra Karasjok til NRK Sámi Radio.

LES OGSÅ: – Fortsatt tabubelagt

Verdensdagen i dag

I dag - 10. september - markeres den internasjonale Verdensdagen for selvmordsforebygging. I Norge har organisasjonen LEVE hatt ansvaret for markeringen de siste årene.

I Norge begår omlag 500 personer selvmord hvert år. I både Sverige og Finland er tallet rundt 1.500.

– Det er bra at det settes fokus på selvmord med en slik dag. Dette bidrar til at det blir mindre tabubelagt og folk, spesielt unge, snakker mer åpent om selvmord. I neste omgang kan dette forhindre at folk velger denne løsningen, sier Elen Kirsten Anti.

– Samtaler er viktig

Selv har hun bearbeidet sorgen og savnet gjennom samtaler med mennesker i sitt nettverk.

Elen Kristine Anti

– Det er viktig å snakke om selvmord, sier Elen Kirsten Anti.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Prosessen er lang, og det tar tid å bearbeide dette. Mange ganger bebreider man seg selv. Hva gjorde vi som foreldre galt? Du dømmer deg selv. Det er viktig å snakke om dette selv om det heter at "livet må gå videre". At du har folk som vil lytte på deg uten å si at "nå må du bli ferdig med dette", det er godt. Det er slik man kommer seg videre, forteller Anti til NRK Sámi Radio.

Elen Kirsten Anti har registrert at det i løpet av de senere årene har blitt vanligere å snakke offentlig om selvmord.

– Jeg har sett at kjente personer i samfunnet står frem og forteller om sine opplevelser. Det får meg til å tenke at selvmord ikke bare skjer blant "vanlige folk", men at ressurssterke familier også opplever dette. Slik blir bebreidelsen av seg selv mindre når du ser at mennesker med kunnskap og ressurser også opplever tragedier. Det får meg også til å innse at det ikke bare er oppdragelsen som virker inn, men andre forhold også, sier 52-åringen.

Alene med ungdom i sjokk

Ken Robert Hansen - "Hampus" blant venner - begikk selvmord i familiens garasje. Elen Kirsten ser for seg natta gjennom et slør av tåke. Hun beskriver et kaos og sjokk.

– Det kom mange barn og ungdommer hit i løpet av natta. De satt nede i leiligheten til Ken Robert i apati, sjokk og fortvilelse. I flere timer satt vi sammen med disse før det kom andre voksne dit, forteller hun.

Mangelen på voksne gjorde at de hadde vansker med å trøste og hjelpe sønnens venner.

– En løp i sjokk inn i skogen og sa at han også ville følge Ken Robert. Heldigvis løp en annen etter og fikk ham tilbake. Jeg satt nærmest hjelpeløs der og registrerte det som skjedde. Ikke ante jeg hvem og hvor jeg skulle ringe.

– Tillit er viktig

Elen Kirsten finner mest hjelp i sitt kristne nettverk. Hun understreker at andre opplever det offentlige hjelpe- og kriseapparatet som best egnet.

– Jeg kritiserer på ingen måte de offentlige kriseteamene. Det er svært bra at institusjoner tar kontakt med ungdom og ungdomsmiljøer. Slik skapes tillit og det blir lettere å snakke om temaet. Det er viktig å begynne med dette i forhold til ungdomsskoleelever ettersom mange allerede i den alderen opplever utfordringer i livet, sier hun.

Elen Kristine Anti

– Å synge hjelper, sier Elen Kirsten Anti.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP