Hopp til innhold

- Mangler flerkulturell kompetanse

Nylig kritiserte Sametingspresidenten barnevernet for at de ikke kan vise til noen oversikt som kan bekrefte om samiske barn omplasseres til samiske fosterhjem. Norsk Innvandrerforums leder sier at situasjonen er likedan for barn med innvandrerbakgrunn.

Athar Ali mener at barnevernet må få flere tiltak som er tilpasset barn fra minoriteter
Foto: ARKIV / Scanpix

Guldal: Sisafárrejeaddjit ja mánáidsuodjalus

Leder i Norsk Innvandrerforum Athar Ali mener at barnevernet må få på plass flere tiltak som er tilpasset barn fra minoritetskulturer.

- Jeg kjenner til eksempler hvos små barn som ikke snakker norsk blir plassert i norske beredskaps- og fosterhjem. Det betyr at disse barna ikke kan gi uttrykk for sine følelser eller fortelle hvordan de har det, og det vil jeg nesten si er et overgrep, sier Ali.

 - Manglende kompetanse

Athar Ali er også av den formening at det norske barnevernet ikke har nok kulturell kompetanse om innvandrere.

Statssekretær ved Barne- og Likestillingsdepartementet, Kjell Erik Øie, innrømmer at situasjonen kunne vært bedre og at de heller ikke har nok fosterhjem for barn med innvandrerbakgrunn.

- Det er jo en målsetting at barn skal komme i et fosterhjem som deler foreldrenes kultur og religion, sier Øie.

Overrasket over situasjonen til samiske barn

I mai rettet sametingspresidenten kritikk mot barnevernet fordi at de ikke har noen oversikt over hvor mange samiske barn som er underlagt barnevernet og om de barna er plassert i samiske fosterhjem.

Norsk Innvandrerforums leder sier at han har fulgt med på debatten rundt dette, og at han er overrasket over at barnevernsmyndighetene ikke har kommet lengre i forhold til samiske barn.

- Jeg ble veldig overrasket ovet at det skjer også i de områdene hvor det bor samer, sier Athar Ali.

Vil ha flere ansatte med flerkulturell bakgrunn

På spørsmålet om barnevernet har sakket ut i forhold til det flerkulturelle samfunnet, sier statssekretær Øie at de har et stort forbedringspotensiale.

- Vi er ihvertfall ikke gode nok. Det handler både om en generell kompetanse i det generelle barnevernet, men i forhold til barn fra samiske- og minoritetsfamilier handler det selvfølgelig også om at vi må få flere med samisk og minoritetbakgrunn til å jobbe i barnevernet, sier Kjell Erik Øie ved Barne- og likestillingsdepartementet.

 

 

 

 

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.