– Republikanernes kandidat får 52,9 prosent av stemmene, sier forsker Hilmar Mjelde og professor Gunnar Grendstad ved institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.
Dermed kan demokratene egentlig bare legge inn årene, og spare seg for en lang og kostbar valgkamp. Ja, dersom de tror de to bergensforskerne.
LES OGSÅ:
|Har fått rett i 15 av 17 valg
Modellen de har utarbeidet bygger på to hovedelementer: Den økonomiske situasjonen i USA, og regjeringsslitasje. Modellen er bygget på analyser av samtlige amerikanske presidentvalg etter andre verdenskrig, og har slått til i 15 av 17.
– I de 17 foregående valgene har den økonomiske tilstanden og hvor lenge presidenten har sittet ved makten, vært veldig gode indikatorer på hvordan valget ender, sier Mjelde.
Mjelde medgir at de ser helt bort fra valgkampen.
– Ja, vi tenker at både demokratene og republikanerne nominerer gode og retorisk veltalende kandidater, har mye penger og stort valgkampapparat, og slik sett nuller hverandre ut, mener han.
Kritisk til modellen
UiB-kollega og retorikkprofessor Jens Kjeldsen er kritisk til at modellen utelater valgkamp.
– Når Reagan skulle gjenvelges etter fire år ved makten, var det ikke bare slik at økonomien gikk bra. Han hadde også en stor evne til å få folk til å føle at økonomien gikk bra. Han formidlet en optimisme som folk responderte veldig godt på, sier Kjeldsen.
LES OGSÅ:
|– Valgkamp betyr noe
Terje Angelshaug, tidligere nyhetsredaktør i Bergens Tidende og ekspert på amerikanske valg, sier det ikke er noe nytt at økonomi og slitasje betyr mye for valgutfallet.
Men han mener en spesiell valgkamp undergraver Mjelde og Grendstads modell: Da Harry Truman ble avskrevet av alle før presidentvalget i 1948.
– Men så reiste Truman rundt i USA og gjøv løs på sine republikanske motstandere, og vant valget, mot alle odds. Det er jo et veldig godt eksempel på at valgkamp betyr noe. Hvert valg lever sitt liv, mener Angelshaug.
Mjelde sier han på sett og vis håper han og Grendstad tar feil.
– Vi setter bare vår eksisterende kunnskap på en test, og så ser vi hvor lenge den varer. Skulle vi ta feil, og det blir demokratisk styre i 2016 også, så har vi fått noe nytt og interessant å prøve å jobbe inn i modellen vår, sier forskeren.
LES OGSÅ: