Lydopptak avdekker feil i Treholt-dommen

Lydopptakene fra den hemmelige delen av rettssaken mot Arne Treholt avdekker en feil i den mest omstridte delen av dommen. – Meget uheldig, sier Treholts advokat Harald Stabell.

Treholtopptak 1

Slik ser de ut, kassettene med de tidligere hemmeligstemplede lydopptakene fra rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Foto: Roger Oldeide / NRK

Daværende byråsjef i Utenriksdepartementet, Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje for Sovjetunionen og Irak i 1985. Helt siden dørene til rettssalen ble lukket har Treholt-saken vært omgitt av kontroverser og sterke beskyldninger om bevisjuks og manipulering av dommen.

En av de alvorligste og mest hardnakkede beskyldningene er at det ble manipulert med størrelsen på pengesummen som Treholt skulle ha mottatt fra russerne for å få ham til å fremstå som en større spion enn han egentlig var.

I 2006 krevde NRK å få utlevert lydopptakene fra hele rettssaken i 1985, og i 2011 sluttet store deler av norsk presse seg til dette kravet. Etter en langvarig rettsprosess ble de siste opptakene utlevert i går, etter nesten 29 år. Disse lydopptakene er fra den delen av rettssaken som gikk for lukkede dører av hensyn til rikets sikkerhet.

236 lydkassetter med 175 timer opptak har vært stemplet hemmelig helt fram til nå.

Dekkleilighet

Opptakene bekrefter en påstand om at det er forskjell på det som ble sagt i retten, og det som står skrevet i dommen på det viktige punktet om pengene som Treholt skulle ha mottatt for spionasjen.

Overvåkingen av Arne Treholt var på sitt mest intense da han flyttet hjem til Oslo i 1982 etter å ha jobbet ved FN-hovedkvarteret i New York. Treholt bodde da i en nyinnkjøpt leilighet i Oscars gate på Oslos vestkant.

Overvåkingspolitiet hadde forberedt seg nøye på Treholts hjemkomst. De hadde kjøpt en leilighet i etasjen over Treholt, og innredet den til en veritabel overvåkingssentral.

En rekke kameraer og mikrofoner var montert inni og utenfor leiligheten. Blant annet var et avansert fiberoptisk videokamera drillet inn i taklisten på arbeidsrommet til Treholt. Alle rommene i leiligheten - også soverommet til Treholt og hans kone Kari Storækre - var overvåket.

I løpet av 1983 gjennomførte overvåkingspolitiet flere hemmelige ransakinger av Treholts leilighet. Mens Treholt og familien gikk i 17.mai-tog i Bærum, tok to tjenestemenn fra overvåkingspolitiet (POT) seg inn og avfotograferte innholdet i Treholts stresskoffert. Der skal de ha funnet 10.000 amerikanske dollar, fordelt på femti- og hundredollarsedler.

I august gjentok de samme politifolkene operasjonen. Denne gangen skal de ha funnet ca. 30.000 dollar i den samme stresskofferten. Disse pengene var fordelt i tre bunker.

Lydopptakene som ble frigitt i går viser at begge tjenestemennene forklarer at den siste bunken var på ca. 5000 dollar i hundre- og femtidollarsedler. Men i den skriftlige dommen er dette blitt til «femti- og tyvedollarsedler».

Treholtdom 2

I andre avsnitt på side 66 i Treholt-dommen står det at den tredje bunken med pengesedler som ble funnet hjemme hos Treholt var femti- og tyve-dollarsedler. Dette er noe annet enn det de som utførte ransakingen opplyste i retten.

– Meget uheldig

– Denne feilen er meget uheldig, sier Arne Treholts nåværende advokat, Harald Stabell.

Vanligvis betalte den sovjetiske etterretningstjenesten KGB sine agenter med dollarsedler i lavere valører enn hundredollarsedler. At sedlene var hundre- og femtidollarsedler kan også bety at disse pengene var de samme som POT-folkene hadde sett da de ransaket Treholts leilighet 17. mai.

På de nylig avgraderte opptakene drøfter den ene POT-tjenestemannen den siste muligheten.

– Vi snakket om det. Det kunne være samme konvolutt som vi hadde sett 17. mai, sier tjenestemannen i retten.

Vitnemålene til de to POT-mennene bekreftes av ransakingsrapportene fra 17. mai og 22. august 1983. Der står det også at det dreide seg om femti- og hundredollarsedler.

Retten endte med å legge til grunn at de 40.000 dollarne som ble funnet ved de to ransakingene var betaling for at Treholt overleverte hemmelige dokumenter til Sovjet og Irak.

Skrivefeil

– Det sier noe om holdbarheten av resten av dommen når det står ting som ikke er blitt sagt i retten på et så sentralt punkt, sier Harald Stabell.

Harald Stabell

Arne Treholts advokat Harald Stabell.

Foto: Camilla Wernersen

– Kan det ikke rett og slett være en skrivefeil fra den som skrev ut dommen?

– Nei, det skal ikke være mulig. Alle de syv dommerne gjorde notater og i tillegg hadde de lydbåndopptaket nettopp for å unngå det.

Under avhørene la ikke Arne Treholt skjul på at han hadde mottatt penger fra både russerne og irakerne. Men han hevdet at pengene fra russerne bare var dekning av reiseutgifter i forbindelse med møtene han hadde med dem – og ikke betaling for hemmelig informasjon

Førstestatsadvokat Lasse Quigstad, som var aktor i Treholt-rettsaken husker ikke alle detaljene rundt pengesedlene.

– Det som var viktig for oss var størrelsen på beløpet, og ikke så mye de enkelte valørene på sedlene. Og størrelsen på beløpet har jo Treholt anslagsvis bekreftet, sier han.

Siste lyd/video

Afrikanske kvinner blir grovt utnyttet som sex-slaver i Europa. Da Yasmin meldte seg for norsk politi, var hun 27 år, analfabet og så syk at hun neppe noen gang kunne få en normal jobb. Hun flyktet fra en mann som har traffikert henne Europa rundt som sex-slave. Norske politikere lover at de som våger å vitne om sine bakmenn skal få beskyttelse, men Yasmins framtid er like usikker nå som da hun var tvunget til å leve som prostituert.
Sist høst inviterte Rema-sjef Ole Robert Reitan over 500 kjøpmenn til Las Vegas for å feire seg selv i fire dager til ende. I løpet av én generasjon er Reitan-familien blitt en av landets rikeste på å selge billige matvarer. Derfor kunne Rema arrangere tidenes beachparty i kasinobyen. Brennpunkt følger de beinharde forhandlingene mellom kjeder og leverandører som vil sikre seg best mulig plass i butikkhyllene. Hvorfor havnet 15 tonn fersk og fin sjokolade på søpla? Og hva betyr spillet på bakrommet for prisene og matutvalget som møter oss i butikken, hver dag, året rundt?
Hun ville slippe en langsom og smertelig død. Derfor valgte Siv Tove Pedersen (41) å reise til Sveits for å avslutte livet sitt. Før det hadde hun kjempet mot en uhelbredelig lungesykdom i sju år. I denne dokumentaren forteller vi Siv Tove Pedersens historie.