Vil tillate mer gift i maten

– Vi ser et rush av økte grenseverdier, og det bekymrer oss, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Mat og handel i Forbrukerrådet.

Grenseverdier, eller MRL (maximum residue limit), er den maksimale mengden giftrester som kan godkjennes i maten vår uten at inntaket skal være helseskadelig.

To ganger tidligere i år har norske myndigheter økt grenseverdiene av giftrester i importert mat, hovedsakelig i korn, frukt, bær og grønnsaker. Grensen er blitt økt for totalt 29 stoffer, i tillegg til at tre nye stoffer er blitt tillatt.

Under halvparten av disse stoffene er tillatt å bruke i norsk matproduksjon.

Les også: – Det meste kommer fra utlandet

Les også: – Tilliten til norsk mat svekkes

Nå foreslår Mattilsynet nok en gang å øke grensene, denne gangen for 22 stoffer, hvorav 13 ikke er tillatt brukt i Norge.

Mens flere aktører er svært kritiske til dette, mener Mattilsynet at endringene er trygge.

Hundredobler dosen

I den siste høringen fra Mattilsynet, blir det blant annet foreslått en hundredobling av stoffet glyfosat i linser importert fra USA og Canada.

Glyfosat blir i all hovedsak brukt som ugressmiddel, men i dyrkingen av linser og korn blir det brukt for å tvangsmodne avlingene, ved å sprøyte store doser like før innhøsting.

– Det er en effektiv og ressursbesparende måte å styre innhøstingen på, men konsentrasjonen av sprøytemidlene i plantene blir veldig stor, sier Marek Cuhra, forskningsstipendiat ved Universitetet i Tromsø.

Selv om han mener glyfosat i seg selv ikke er blant de farligste sprøytemidlene, mener han dette er katastrofalt ut fra et helseperspektiv.

– De aksepterer høyere doser enn nødvendig, og det er et problem, sier han.

Les også: Frykter farlige kjemikalier i øl

– Designet for å skade eller drepe

Ketil Hylland, professor i toksikologi ved Universitetet i Oslo, synes Mattilsynet er flinke til å regulere bruken av plantevernmidler i Norge. Verre er det med importen.

– Kontroll av plantevernmiddelrester i importerte grønnsaker og frukt er en politisk avgjørelse og da koker det ned til om man stoler på risikovurderingen som er gjort i EU, sier Hylland.

Han sier at mange forskere stoler på EUs kontrollorgan European Food Safety Authority (EFSA), mens han selv er blant dem som stiller seg tvilende til de testene som brukes og til helhetsvurderingen.

– Det er gjort få studier på blandingseffekter, og vi vet ikke nok. Vi utsettes hver dag for hundrevis av potensielt giftige stoffer i små mengder, både plantevernmidler og andre. Noen stoffer vil forsterke effekten av andre stoffer, mens andre vil forminske den.

– Jeg synes det blir helt feil å øke grenseverdiene når vi ikke vet nok om dette, sier han.

Han sier at plantevernmidlene i seg selv er å regne som miljøgifter.

– Det er stoffer som er designet for å skade eller drepe bakterier, sopp, planter eller dyr. Det er interessant at flere av stoffene som vi nå må forvente mer av i mat ikke er godkjent for bruk i Norge, sier Hylland.

Les også: Alarm om giftig frukt

Kan være hormonforstyrrende

Redusert sædkvalitet, misdannelser på mannlige kjønnsorganer og tidlig pubertet kan være effekter av kjemiske sprøytemidler med hormon- hermende stoffer, mener noen forskere.

En dansk studie gjennomført på Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekninske Universitet har vist at kombinasjonseffekten av plantevernmidler på rotter var hormonforstyrrende, selv om hvert enkelt stoff ikke er skadelig alene.

I undersøkelsen ga de lave doser av fem vanlige hormonforstyrrende stoffer, og så blant annet at rottene fikk lengre drektighetsperiode og fødte færre levende unger.

Les mer om studiet her.

Stoler på EUs kontrollorgan

Mattilsynet forklarer at noen av stoffene som ikke er tillatt i Norge, er nødvendig å bruke i andre land.

– Vi må akseptere at andre land kan ha behov for andre plantevernmidler enn hva vi i Norge har behov for. Det er også mange matvarer som vi ikke produserer eller produserer i tilstrekkelig grad i Norge, sier seniorrådgiver Hanne Marit Gran i Mattilsynet.

Hun forteller at Mattilsynet har tillit til EFSAs kontrollorgan, som skal ivareta forbrukerens sikkerhet.

– Det er et vitenskapelig og uavhengig organ, sier Gran.

Mattilsynet mener endringene som blir gjort er relevante og nødvendige for å kunne ivareta god agronomisk praksis og ikke minst forbrukernes helse.

Men Norge har ikke en egen regulering på dette, og Mattilsynet vil trenge svært gode grunner for å påvirke reglene som bestemmes EU.

– Vi skal ha veldig godt begrunnede innvendinger for å gjøre det, bekrefter Gran.

Klar over «Cocktaileffekten»

Selv om Mattilsynet har tillitt til EFSA, innrømmer Gran at det finnes en liten usikkerhet.

– «Cocktaileffekten» (kombinasjonseffekten) er et problem vi ser, men vi vet at EU jobber med et system for å vurdere kombinasjonseffekter, som etter planen skal bli tatt i bruk i løpet av et par års tid, sier hun.

Den såkalte «cocktaileffekten» og føre-var-prinsippet er de sterkeste argumentene mot Mattilsynets forslag.

Organisasjonene Oikos, Framtiden i Våre Hender, Grønn Hverdag, Forbrukerrådet, Utviklingsfondet, Spire og Biologisk-­dynamisk Forening skriver i sitt høringssvar til Mattilsynet:

«Det er en svakhet ved norske matmyndigheters vurdering av kjemisk-syntetiske sprøytemidler at kombinasjonseffekten ennå ikke blir vurdert. Organisasjonene krever derfor at vurderinger av kombinasjonseffekten blir rutine så fort som råd er.»

I en underskriftskampanje på internett har de samlet inn rundt 8000 signaturer mot forslaget så langt.

Gran sier til NRK at de tar meg seg alle innspillene som kommer inn, spesielt fra de store aktørene.

Se Mattilsynets rapport om rester av plantevernmidler i maten for 2011.

– Velg økologisk for å være trygg

Forbrukerrådet reagerer på det store rushet av nye plantevernmidler, og at grensene stadig økes.

– Vi er opptatt av at det som kommer til forbrukeren skal være trygt. Her er det grunn til å være forsiktig, fordi vi vet for lite, sier Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Han mener det er et påtrykk fra industrien om å øke grenseverdiene, blant annet fordi plantene blir mer motstandsdyktige.

Hans råd til forbrukerne er å ha en bevisst tilnærming til dette.

– Vask frukt og grønnsaker før du spiser dem. Skal man være helt sikker, bør man velge økologisk, sier Instefjord.

Les også: Vi får i oss mer sprøytemidler på vinteren

Se i NRK nett-tv: «Status Norge: Bondelandet» (2:3)