Kronikk

Trumps menn har allerede tapt

Frustrerte, hvite menn med lav utdanning jubler for Donald Trump. De har grunn til å være sinte, for de er taperne i den største omveltningen i USA på 100 år.

Bruce Simmons og kameraten i Colorado stemmer på Donald Trump

– Folk er lei av karrierepolitikere som lyver, forklarer Bruce Simpson og kameraten på hvorfor de støtter Donald Trump. Simpson har trykket sine egne gummiarmbånd for å støtte sin helt i valgkampen.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

– Vi trenger en kapitalist i Det hvite hus, fortalte Bruce Simpson meg nylig. Han hadde møtt fram for å få et glimt av republikanernes presidentkandidater, som var samlet til debatt i Colorado.

Simpson, som driver et lite firma som lager reklamemateriell, hadde trykket sine egne gummiarmbånd for å støtte sin helt i valgkampen; Donald Trump.

«Trump 2016» og «Make America Great Again» står det på armbåndene hans. Millioner av amerikanere vil ha sin amerikanske drøm tilbake – der man kunne få en god jobb rett etter videregående skole, og bygge seg opp derfra. Stifte familie, kjøpe hus og ende opp med et par fine biler, med en trygg aksjeportefølje som pensjonssparing.

Simpson støtter Trump først og fremst fordi den ubehøvlede eiendomsmogulen snakker rett fra levra. Han vil nekte muslimer adgang til USA, og kaste ut 12 millioner papirløse innvandrere. Han setter ord på frykten mange amerikanere føler i et land som gjennomgår rask endring, og ber amerikanerne bære våpen for å forsvare seg mot alt som truer.

– Folk er lei av karrierepolitikere som lyver, sier Simpson, og forklarer at han har mistet tilliten til dem han kaller «vanlige» republikanere.

I flere tiår har republikanske politikere lovet å hamle opp med strømmen av innvandrere fra sør, og bringe USA tilbake til fordums storhet. Men USA kan aldri bli slik det var på 1960 og 70-tallet. Siden den gang har det skjedd enorme endringer, som vil påvirke landet for evig.

Økonomien og arbeidsmarkedet er forandret. Først på grunn av globaliseringen, som førte til nedlagt industri. Nye internettboomer og ny energipolitikk førte til flere endringer. De beste mulighetene for å nå den amerikanske drømmen finnes ikke lenger i Michigan, Illinois og Pennsylvania. De er flyttet til nye steder på dette store kontinentet: Til California, Texas og Florida for eksempel. Industriarbeiderne og de småbedriftseierne i «The heartland», som trykker Donald Trump til sitt bryst, får ikke være med. Det er de rikeste som blir rikere, mens mange i middelklassen har all grunn til å være frustrerte.

Hundreårsomveltningen

Mer fundamentale er imidlertid de demografiske endringene. De siste 40 årene har USA opplevd den fjerde virkelig store innvandringsbølgen i landets historie.

Millioner av innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika, i tillegg til en god del fra Asia, har kommet hit og endret landet for godt.

Amerikanerne er også i ferd med å endre verdisyn og levesett. De er mindre religiøse enn før, færre er gift enn før, og flere bor alene enn før. Den hvite delen av befolkningen blir dessuten stadig mindre, og på grunn av dette blir befolkningen også stadig yngre. Det er ikke fordi hvite mennesker dør tidligere, men fordi den store innvandringen, spesielt fra Latin-Amerika, setter sterkest preg på befolkningssammensetningen. Den har ført til at USA har en langt yngre befolkning enn i de fleste europeiske land, noe som også er et viktig konkurransefortrinn.

Donald Trump med det amerikanske flagget

Til tross for at Donald Trump er steinrik og privilegert, setter han ord på frustrasjonen mange hvite, lavt utdannede menn (og en del kvinner) føler i dagens USA.

Foto: BRIAN SNYDER / Reuters

I en ny bok hevder meningsmåleren Stanley Greenberg at USA står midt oppe i de største endringene siden den industrielle revolusjonen. Det er ikke bare endringene i økonomien og arbeidsmarkedet som gjør det krevende for lavt utdannet arbeidskraft, som tidligere kunne få gode industriarbeiderjobber. Det skal nevnes at Greenberg er demokrat, og i sin tid var Bill Clintons meningsmåler. Men boka hans inneholder mye statistikk som underbygger påstandene hans.

Befolkningsendringene skjer svært raskt. I 2012 vant president Obama valget ved hjelp av stemmene til unge og sekulære velgere, enslige kvinner samt afroamerikanere og velgere med latinamerikansk bakgrunn. Til sammen utgjorde disse gruppene 51 prosent av velgermassen. Ved presidentvalget om et knapt år vil disse befolkningsgruppene utgjøre hele 63 prosent av velgerne, altså et klart flertall.

Det er ennå ikke sikkert at disse gruppene vil sikre Hillary Clinton valgseieren. Hun har svak appell blant en del av dem, og noen av gruppene er lite pålitelige når det gjelder å møte opp ved valg.

Befolkningsutviklingen i USA er imidlertid dårlig nytt for det republikanske partiet, som tapte flertallet av de latinamerikanske stemmene i 2008, og neppe vil klare å vinne dem tilbake med den intense retorikken mot illegale innvandrere som preger den republikanske valgkampen.

Katta i sekken

Så hvorfor er språkbruken røffere og mer fremmedfiendtlig enn på lenge på republikansk side?

I tiår har de appellert til grunnfjellet i partiet, de hvite mennene, ved å fokusere på det de kaller «amerikanske verdier»: Respekt for religion, retten til å bære våpen, føre en tøff utenrikspolitikk, en streng innvandringspolitikk og forakten for maktmisbruk i Washington. Republikanerne har blitt et parti for velgere opptatt av verdispørsmål av ulike slag, og det har fått mange hvite middelklassevelgere til å stemme mot sine økonomiske interesser.

Skatteletter for de rikeste, og motstand mot alt fra subsidierte helsetilbud til offentlig finansiert veiutbygging, har neppe hjulpet mange av velgerne som nå heier fram Donald Trump til større velstand. Likevel har de stemt på republikanerne fordi de føler at de står for det som er viktig i livene deres.

Det er de rikeste som blir rikere, mens mange i middelklassen har all grunn til å være frustrerte.

Tove Bjørgaas

Mange av de samme velgere har følt at republikanerne de stemte på, for eksempel til kongressen, ikke har holdt det de lovet i etterkant. Dette førte til protestbevegelser, som Tea party-fenomenet i 2010. Ved hjelp av dette ble flere av republikanerne som i dag stiller som presidentkandidater (Ted Cruz, Rand Paul og Marco Rubio) valgt inn i senatet.

Med Donald Trump har republikanerne sluppet katta ut av sekken ifølge flere kommentatorer. Trump har tatt opprøret mot det etablerte republikanske partiet til nye høyder. Trump sier det andre politikere ikke tør å si rett ut, og driver sine motkandidater mot høyresiden. Han har dessuten egne penger, og kan operere helt på siden av partiet.

Til tross for at han selv er steinrik og svært privilegert, setter han ord på frustrasjonen mange hvite, lavt utdannede menn (og en del kvinner) føler – de som har mistet status og posisjoner i den store samfunnsomveltningen. De som ikke finner seg til rette i den nye økonomien, og føler at deres verdisyn ikke lenger deles av flertallet i befolkningen. Mange av dem står på stedet hvil på stigen mot den amerikanske drømmen. Og viktigst – de føler seg truet fordi de blir stadig færre, og har tapt kulturkrigen.

Innvandringsfiendtlig

Med den økende innvandringen har motstanden mot illegal innvandring fra sør blitt stadig viktigere for republikanerne. Selv de to presidentkandidatene med cubanske aner er for deportasjon av dem som har kommet ulovlig til USA.

Men dette er ingen vinnersak for republikanerne, som vil få alvorlige problemer framover hvis de ikke klarer å sikre seg en større andel av den stadig større gruppen velgere med latinamerikansk bakgrunn. I New York og Los Angeles er rundt 40 prosent av innbyggerne i dag født i et annet land enn USA. I de fleste deler av landet er velgere med latin-amerikansk bakgrunn den raskest voksende gruppen. Disse velgerne blir viktigere og viktigere, og ekspertene mener den som blir republikanernes kandidat må sikre seg rundt 47 prosent av disse stemmene for å klare å bli president.

Trump har tatt opprøret mot det etablerte republikanske partiet til nye høyder.

Tove Bjørgaas

I stedet har valgkampen blitt en konkurranse om å være mest innvandringsfiendtlig, og Trump får respons på meningsmålingene hver gang hans snakker om muren han skal bygge mot Mexico, som han attpåtil lover at den meksikanske staten skal betale for.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter og Facebook

Et valg for spesielt interesserte

Om baren noen få uker starter nominasjonssirkuset, og dommedagsstemningen er i ferd med å senke seg over det republikanske partiet. For et knapt år siden ble det sagt at partiets presidentkandidater var de sterkeste på mange tiår. I stedet har bajaskandidaten Trump og svært den svært konservative senatoren Ted Cruz, som sørget for at hele det føderale USA stengte høsten 2013, gjort det best. Ingen av de andre har klart å vekke den helt store entusiasmen.

Barack Obama taler til nasjonen

Under Barack Obamas regjeringstid har USA er blitt et mer multietnisk, multikulturelt og flerspråklig land enn noensinne

Foto: SAUL LOEB / Ap

Det skyldes blant annet at det er de frustrerte, men trofaste, hvite mennene som i særlig grad stemmer ved nominasjonsvalgene. De kan sørge for at Donald Trump når riktig langt. Men siden de samme frustrerte mennene utgjør en stadig mindre del av befolkningen, kommer neppe Trump til å bli USAs neste president, selv om han skulle bli nominert.

For det er mange amerikanere som aldri kan tenke seg å stemme på ham, og det er disse som trolig vil avgjøre valget i november 2016.

Så hvor går USA? Det er det få som tør å spå akkurat nå. For det er ikke bare på republikansk side at folk er lei av politikere, som er kjøpt og betalt av donorer med store valgkampkasser.

Hillary Clinton vekker ikke på langt nær den samme entusiasmen som Barack Obama gjorde. Hun sliter med å mobilisere de unge, og demokratene frykter mange afroamerikanere og latinamerikanere vil droppe i å stemme.

Store endringer i opinionen

Obama starter nå sitt siste år som president. Han har fått mye kritikk for ikke å ha vært tydelig nok, og for ikke å ha innfridd alle forventningene. Men hans periode i Det hvite hus vil bli husket for store endringer i opinionen. Flertallet av folket støtter nå både en global klimaavtale og homofile ekteskap. Det gjorde de ikke i 2008.

Meningsmålingsinstituttet Gallup mener 2015 det året amerikanernes holdninger til viktige spørsmål har endret seg svært raskt.

Under Obamas regjeringstid har USA er blitt et mer multietnisk, multikulturelt og flerspråklig land enn noensinne. Med denne utviklingen har også amerikanske holdninger endret seg. Året Obama ble valgt beskrev 46 prosent av amerikanerne seg som konservative. I dag har andelen falt til 37 prosent. Barack Obama er på mange måter det ansiktet til det nye USA. Kanskje ble han valgt forut for sin tid.

I novembert vil vi få vi se om de store endringene i det amerikanske velgermassen har kommet så langt at det skaper trøbbel for republikanerne. En god stund før det får vi også vite om den republikanske presidentkandidaten heter Donald Trump.

Og gjør han ikke det, vil hans karriere neppe ta skade av det han har vært med på.det siste året.