NRK Meny
Kronikk

Brasils dype rasistiske røtter

Bak Brasils fargerike fasade er det svart-hvitt. Rasismen gjennomsyrer samfunnet, og det hvite mindretallet dominerer på alle områder.

BRAZIL-VIOLENCE/ A woman holds a sign that reads "Racism kills" during a protest against the death of five youths in Rio de Janeiro

Rasisme dreper! Fra en demonstrasjon i Rio de Janeiro i desember 2015. «En undersøkelse fra Unicef viser at svarte ungdommer mellom tolv og 18 år i Brasil har tre ganger større sannsynlighet for å bli drept enn hvite i samme aldersgruppe», skriver kronikkforfatter.

Foto: PILAR OLIVARES / Reuters

En ung, mørkhudet brasiliansk kvinne er kommet for å besøke en venninne fra Norge. Den norske familien bor i Leblon, en av de mest fasjonable bydelene i Rio de Janeiro. Da den besøkende er på vei inn i heisen, blir hun stanset av resepsjonisten:

– Du er visst på vei inn i feil heis. Denne er for beboerne og deres gjester. Det er den andre som er for hushjelper og andre som jobber her i blokka, sier han.

Historien er på ingen måte spesiell, og resepsjonistens oppførsel er verken uforskammet eller ekstrem. Dette er rett og slett hverdagen for millioner av mørkhudede og svarte mennesker her i Brasil. For resepsjonisten i den «fine» bydelen Leblon er det rett og slett en selvfølge at en kvinne med mørk hud ikke kan være gjest eller beboer i blokka der han er ansatt.

Flere mørke enn hvite

Det bor rundt 200 millioner mennesker i kjempelandet Brasil. Av dem er drøyt 40 prosent hvite. Men det hvite mindretallet dominerer samfunnet på alle viktige områder: Det politiske liv, det økonomiske liv, kulturlivet og mediene.

For resepsjonisten i den «fine» bydelen er det en selvfølge at en mørkhudet kvinne ikke kan være beboer i blokka der han er ansatt.

Arnt Stefansen

Av de 31 ministrene i Brasils føderale regjering er bare én svart: Ministeren for likhet mellom rasene. I landets nasjonalforsamling er bare åtte prosent av representantene svarte eller fargede. Landets større bedrifter og banker er ledet av hvite, mer enn 70 prosent av studentene på universitetene er hvite, og i mediene er det hvite mennesker som spiller hovedrollen. Det siste skal jeg komme tilbake til.

Nederst i det brasilianske samfunnet er bildet et helt annet. Rundt 70 prosent av de fattigste innbyggerne er svarte og de dårligst betalte jobbene er dominert av svarte og fargede. Det er også høyere arbeidsledighet og lavere forventet levealder i denne delen av befolkningen, enn blant de hvite.

Ingen svarte naboer

Jeg har bodd drøyt ti år i Rio de Janeiro, i en stor boligblokk i bydelen Arpoador, mellom de to kjente strendene Copacabana og Ipanema. Arpoador er et solid middelklasseområde, men det er ikke blant de dyreste og «fineste» i byen. Likevel er den etniske sammensetningen av beboerne entydig.

Det hvite mindretallet dominerer samfunnet på alle viktige områder: det politiske liv, det økonomiske liv, kulturlivet og mediene.

Arnt Stefansen

Av de rundt 700 beboerne i blokka mi er det ikke en eneste som er svart eller mørk i huden. De eneste ikke-hvite sitter i resepsjonen eller jobber som hushjelper og arbeidere. For å komme seg til jobben reiser de ofte et par timer fra «Zona Norte», de fattige bydelene i det nordlige Rio, der det finnes boliger de har råd til å bo i.

Og de som er så heldige å ha kort arbeidsvei, har sitt husvære i favelaene – de lutfattige boligområdene som ligger i åssidene langs bydeler som Ipanema og Copacabana.

Ikke åpen rasisme

«Her i Brasil er det ikke rasisme, slik som USA.» Uttalelsen er velkjent for alle som kjenner Brasil eller har brasilianske venner. For drøyt 25 år siden ble det gjort en undersøkelse der 99 prosent av brasilianerne benektet at det fantes rasisme i landet. I dag er det langt flere som innser at problemet finnes. Men myten om det tolerante «regnbuelandet», der folk lever i likeverd og harmoni på tvers av etniske skikkelinjer, står fortsatt sterkt.

Åpen rasisme oppfattes som «udannet» i alle lag av det brasilianske samfunnet. De hvite har mer diskrete måter å uttrykke sine rasistiske holdninger på.

Arnt Stefansen

Og på en måte har myten en kjerne av sannhet. Den åpne, brutale rasismen møter man sjelden her i Brasil. Åpen rasisme oppfattes som hjerteløst og «udannet» i alle lag av det brasilianske samfunnet. Til og med i sosiale medier, der terskelen som kjent er lav for primitive ytringer, er de åpent rasistiske kommentarene svært sjeldne.

Men hvite brasilianerne har andre og mer diskrete måter å uttrykke sine rasistiske holdninger på. Og diskrimineringen av mennesker med mørk hudfarge er systematisk i det brasilianske samfunnet. Dét er ikke overraskende når man kjenner landets historie.

Fire millioner slaver

Fra 1500-tallet og i fire hundre år fremover ble det brakt rundt fire millioner svarte slaver fra Afrika til Brasil. I den første tiden ble slavene brukt som arbeidskraft på sukkerplantasjene i den daværende hovedstaden Salvador de Bahia. Men senere ble de spredt over store deler av landet, og de jobbet både i bedrifter og i private hjem.

Det er en utbredt misforståelse at de fleste slaver havnet i USA, for dette tallet ligger vesentlig lavere.

Arnt Stefansen

Brasil er dermed det landet i den vestlige verden som har tatt imot flest slaver. Av rundt elleve millioner slaver som ble brakt fra Afrika til de amerikanske kontinenter, kom det altså hele fire millioner hit. Det er en utbredt misforståelse at de fleste slaver havnet i USA, for dette tallet ligger vesentlig lavere – neppe over 800.000.

Det enorme antallet slaver fra Afrika har hatt en enorm betydning for utviklingen i Brasil – økonomisk, sosialt og kulturelt.

Det siste landet

Først i 1888, som det siste av de amerikanske landene, opphevet Brasil slaveriet. Det er altså bare fire generasjoner siden den svarte befolkningen fikk sin frihet, og mange husker fortsatt sine oldeforeldre fortelle om sitt liv i lenker.

Og selv om slaveriet ble opphevet, befant millioner av svarte mennesker seg på bunnen av et brutalt klassesamfunn, der den rike overklassen hadde alle fordeler og privilegier. Brasil var og er et land med svært liten sosial mobilitet, der det er langt lettere for barn fra rike enn fra fattige familier å gjøre karriere.

Det er den viktigste grunnen til at den svarte og «blandede» befolkningen fortsatt befinner seg nederst i det brasilianske samfunnet.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Rasisme og fattigdom

Rasisme og fattigdom henger nøye sammen i Brasil. Og mye av de nedlatende holdningene til svarte og fargede mennesker er et resultat av at de befinner seg nederst på den økonomiske og sosiale rangstigen. Men man skal ikke bo lenge i Brasil før man oppdager at rasismen stikker dypere enn som så.

I jobbannonser brukes ofte formuleringen «et presentabelt ytre». Men brasilianere vet at dette er et kodespråk for: «Vi ønsker ikke svarte».

Arnt Stefansen

Ideen om hvite menneskers naturgitte overlegenhet er utbredt blant rike brasilianere, og den viser seg på mange områder. For eksempel når det søkes etter arbeidskraft. I jobbannonser brukes ofte formuleringen «boa aparencia», som egentlig betyr «et presentabelt ytre». Men brasilianere flest vet at dette er et slags kodespråk for: «Vi ønsker ikke svarte».

Økt kjøpekraft

En sikker metode for å oppdage raseskillet i Brasil er det forskerne kaller «å telle hoder». Går man inn på en fin restaurant i bydelen Ipanema i Rio vil man sjelden se svarte eller fargede gjester. Men setter man seg på en rutebuss vil i høyden to til tre av passasjerene være hvite, og de er ofte amerikanske eller europeiske turister som vil utforske «de egentlige» Brasil.

Likevel har det vært endringer i det brasilianske samfunnet de siste årene. Under Brasils forrige president Lula da Silva ble mer enn 30 millioner mennesker brakt ut av fattigdommen og inn en slags «nedre middelklasse». Av dem er det store flertallet svarte og fargede.

De som utgjør denne nye samfunnsklassen, er på ingen måte rike. Men mange har råd til å kjøpe en del forbruksvarer som tidligere var forbeholdt de privilegerte, og det har rokket noe ved hvite menneskers følelse av overlegenhet.

Svarte i hovedrollen

En scene fra en ny serie i Brasils viktigste TV-kanal O Globo: Et svart ektepar kommer hjem til sitt borettslag etter en sen tur på byen. De bestemmer seg for å ta et bad i svømmebassenget og vekker dermed en av naboene, en eldre, hvit kvinne. Da hun får se at det er to svarte mennesker i gården, roper hun til mannen: «Det er tyver her! Du må ringe politiet».

Men det svarte paret er altså de nye naboene, og de spiller hovedrollene i «Mister Brau», en av O Globos populære «telenovelaer» eller såpeserier.

Mr. Brau har vakt oppsikt i Brasil, fordi telenovela-en tradisjonelt har vært totalt dominert av hvite mennesker. I den grad svarte har hatt roller i disse såpeserier, har det nesten uten unntak vært som slumbeboere, kriminelle og tjenere.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

En slave forteller

Slaveriet ble altså avskaffet i Brasil i 1888. Men først nå kan vanlige brasilianere lese en beretning om hvordan slavene selv opplevde sin smertefulle og usle tilværelse. For første gang er det nemlig kommet en portugisisk utgave av en bok skrevet av en som var slave i Brasil.

Mahommah Gardo Baquaqua ble brakt fra Vest-Afrika til Brasil på midten av 1800-tallet, Han arbeidet som slave i mange år før han havnet på et skip som fraktet en kaffelast til USA. Der ble Baquaqua befridd av aksjonister som kjempet mot slaveriet, og han havnet senere i Canada der han dikterte sine memoarer til en irsk venn.

Nå er altså boken for første gang oversatt til portugisisk, og tanken er at den skal brukes i det brasilianske skoleverket, der litteratur om slaveriet er stor mangelvare.

Farlig å være svart

Rasisme har vært et aktuelt tema i mediene her i Brasil de siste månedene, og det skjer altså endringer som kan vise seg å være viktige. Men det er en lang vei å gå, noe følgende tragiske historie viser:

For noen uker siden ble folk i Brasil rystet av drapet på en 15 år gammel svart gutt i favelaen Palmeirinha her i Rio. Han og to venner lekte i området der de bodde, og da de begynte å løpe skjøt politiet flere skudd mot dem. En av 15-åringens kamerater ble alvorlig skadd.

Da politifolkene skjønte at de hadde gjort en feil, plantet de «bevis» og hevdet at guttene var bevæpnet og truet dem. Dette skjer ofte i slike saker, men i dette tilfellet hadde den drepte 15-åringen en mobiltelefon som han filmet med da udåden skjedde. Og den ni minutter lange videoen, som ble vist av TV-stasjoner over hele Brasil, viste med all tydelighet at politiets forklaring var falsk.

Da politifolkene skjønte at de hadde gjort en feil plantet de «bevis», og hevdet at guttene var bevæpnet og truet dem. Dette skjer ofte i slike saker.

Arnt Stefansen

Langt til «regnbueland»

En undersøkelse fra FNs Barnefond, Unicef, viser at svarte ungdommer mellom tolv og 18 år i Brasil har tre ganger større sannsynlighet for å bli drept enn hvite i samme aldersgruppe.

En annen undersøkelse, fra Brasils «Forum for offentlig sikkerhet» viser at svarte mennesker er ofre i 68 prosent av alle drapssaker i landet.

Og siste nytt fra drapssaken i favelaen Palmeirinha er at siktelsen mot politifolkene er blitt henlagt.

Det er langt frem før myten om «regnbuelandet Brasil» blir en realitet.