Hopp til innhold
Kommentar

Stygge riper i lakken, gjenreising av tillit eller bare et skuldertrekk?

Paradoksalt nok er det hun som får den sterkeste kritikken som har kortest vei tilbake til maktens topp.

Erna Solberg under møtet i kontrollkomiteen i november i fjor.

Selv om Høyreleder Erna Solberg er den som fikk sterkest kritikk av et samlet storting, er det hun som i realiteten har den korteste veien tilbake til toppen i dag.

Foto: Ole-Berg Rusten / NTB

Det er lett å få assosiasjoner til fjellet som fødte en mus da Stortinget gikk opp til eksamen i øvelsen «kritikk av sine egne».

Etter å ha overskygget norsk politikk like lenge som et normalt svangerskap, skulle Stortinget selv felle en slags politisk dom over de mange habilitetsbruddene blant norske statsråder.

Lite spenning igjen

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er det verktøyet som de folkevalgte på Stortinget har til å kontrollere den sittende regjeringa.

Det er en overdrivelse å si at folk flest holdt pusten i spenning.

Lufta har for lengst gått ut av ballongen. Uansett hvor mye sprengstoff det er i en sak så er det nesten mer regelen enn unntaket at den endelige behandlingen i Kontrollkomiteen møtes med annet enn et skuldertrekk.

En av årsakene er nok at lesere og seere etter en tid får dosen sin med aksjehandler, habilitetssaker og jussprofessorer med alvorstung mine.

Det lille som var igjen av spenning i dag var først og fremst knyttet til hvor sterk kritikk de ulike politikerne skulle få.

F.v. MDGs Lan Marie Berg, Rødts Seher Aydar, SVs Audun Lysbakken, Frps nestleder Hans Andreas Limi, Sps Nils Bjørke, Høyres Peter Frølich, Aps Frode Jacobsen og Venstres Grunde Almeland.

Kontrollkomiteen la onsdag fram sine konklusjoner.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Det var bare i ett tilfelle at politikerne klarte å samle seg om to streker under svaret: En enstemmig komite (som inkluderte Høyre) innstilte på sterk kritikk mot Høyre-leder Erna Solberg.

Les også Aksjesaken: Solberg får sterk kritikk

Erna Solberg

Selv om begrunnelsen, de titalls sidene med merknader knyttet til Solberg-saken, viser at partiene likevel vurderer saken svært forskjellig. De rødgrønne partiene bruker langt mer alvorlige ord om Solbergs gjerninger enn Høyre.

Moralsk vinner - eller taper

Når det gjelder Ap-statsrådene Tonje Brenna og Anniken Huitfeldt, skiller partiene lag. De rødgrønne partiene nøyer seg med en mildere form for kritikk av sine egne, mens Høyre og Frp mener også de to fortjener sterk kritikk.

Les også Kontrollkomiteens dom: Dette er habilitetssakene

F.v. Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen, Ola Borten Moe, Anniken Huitfeldt og Erna Solberg.

Høyre framstår både som moralsk vinner og taper – avhengig av øynene som ser. Som eneste parti har de fremmet sterk kritikk mot sin egen partileder.

Andre vil innvende at det ikke henger på greip at Høyre fremmer sterk kritikk av Solberg uten at det påvirker partiets tillit til henne som partileder og statsministerkandidat.

Paradoksalt nok er det nettopp ved Erna Solberg at veien tilbake til toppen virker kortest.

Høyre brukte ikke mange sekundene på å tilgi sin partileder, og har etter hvert fått støtte fra KrF.

Les også KrF vil ha Solberg som statsminister: – God leder

Olaug Bollestad

Venstre og Frp holder foreløpig kortene ved brystet, men det virker svært usannsynlig at det skulle være konklusjonene fra kontrollkomiteen som står i veien for å støtte Solberg som statsminister.

I så fall er det nok mer partitaktiske vurderinger som ligger bak.

Grunde Almeland

Venstres Grunde Almeland har vært saksordfører. Målet har vært et mest mulig samlet storting.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

Også velgerne ser ut til å ha tilgitt Erna Solberg. Dersom dagens målinger skulle vise seg å ligne valgresultatet, ligger veien tilbake til statsministerboligen åpen for Erna Solberg. Og hennes ektemann Sindre Finnes.

Les også Det var kanskje ikke så lurt å smelle så kraftig med dørene

Offisiell åpning av Johan Sverdup.

Derfor er det kanskje ikke rart at mange spør hvilken betydning kontrollkomiteens konklusjoner egentlig har. Utover noen riper i lakken som politiske motstandere kan hente fram når det passer seg.

Støres hybridbegrunnelse

Flere partier sammenligner Huitfeldts og Solbergs sak. De var begge uvitende inhabile pga. ektemennenes aksjehandel, men man vurderer ulikt i hvilken grad de burde undersøkt og forstått.

Huitfeldts vei ut av utenriksdepartementet var et underlig skue. Statsminister Støre hadde i flere uker full tillit til sin statsråd. Først da Solberg-saken dukket opp, så dette ut til å endre seg.

Da Huitfeldt etter seks uker måtte gå av, ble det delvis begrunnet i aksjesaken og politisk tillit.

Det var kanskje et heldig valg for Støres regjering, men om trekket var egnet til å gjenreise tilliten til politikken er mer tvilsomt. Mot slutten av uka utnevnes Huitfeldt mest trolig til den prestisjefulle jobben som Norges ambassadør i Washington.

Les også Den nye kranglesaken

Forsknings- og høyere utdanningsminister, samt 1. nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe sitter ved et bord i en større møtesal. Han sitter ved siden av finansminister og leder av Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum. Borten Moe er konsentrert og lyttende, mens Vedum retter et spørrende ansikt mot Borten Moe. Vedum holder hendene i kors foran seg. Vi ser flere folk i salen, blant annet parlamentarisk leder Marit Arnstad, samt 2. nestleder Tvinnereim.

Fortsatt ubesvarte spørsmål

Det som virker mest uforløst, er kritikken mot arbeidsminister Tonje Brenna (Ap). Alvoret i hennes sak beskrives i svært ulike ordelag.

Rett før kontrollkomiteen entret scenen for å avgi sine konklusjoner, publiserte Dagens Næringsliv en sak som viste at Brenna var gjort kjent med at hun ga millionstøtte til Utøya, til tross for at hun var inhabil.

Les også Skjerper ikke kritikken mot Brenna

Tonje Brenna

Mens Ap hevder at dette ikke er nytt, spør Frp om Brenna har holdt tilbake informasjon. Flere partier har antydet at deres konklusjoner kan endre seg fram mot stortingsbehandling neste uke.

Jonas Gahr Støre og Tonje Brenna utenfor slottet.

Jonas Gahr Støre opplyser til NRK at han fortsatt har full tillit til sin statsråd Tonje Brenna selv om flere partier vurderer å skjerpe kritikken.

Foto: Alf Simensen / NRK

Størst konsekvenser, minst kritikk

For to av eksstatsrådene har sakene allerede fått store konsekvenser. Anette Trettebergstuen (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) måtte begge gå av. De unnslipper derfor kritikk fra kontrollkomiteen annet enn i merknads form.

Kanskje er det en mager trøst, ikke minst når Høyre trekker i tvil om Borten Moe egentlig var inhabil. Uansett oppveier neppe det presset de begge har ved å være under etterforskning av Økokrim.

Les også Trond Giske blir stadig mektigere. Og stadig mer venneløs

En smilende Trond Giske løfter stemmeseddelen under årsmøtet til trondheim Ap. I bakgrunnen ser vi flere som løfetr hånden for å avgi sin stemme

Kan sette spor

Det er heldigvis verken medieoppmerksomhet eller folkelig engasjement som skal styre hvilken konsekvenser politikernes feil og tillitsbrudd skal få.

Selv om det bare får en brøkdel av oppmerksomheten til politikerskandalene, er det på systemnivå at kontrollkomiteens arbeid virkelig kan sette spor.

Det er også det eneste området hvor politikerne klart å være helt fargeblinde.

Frode Jacobsen

Frode Jakobsen er Aps mann i kontrollkomiteen.

Foto: Anders Fehn / NRK

Komiteen retter kritikk både mot Støre- og Solbergs regjering for dårlige rutiner og mangelfull bevissthet rundt habilitet.

I tillegg har det vært svært varierende praksis mellom de ulike departementene. Opplæringen får heller ikke mange rosende ord.

Det kom tydelig fram under høringen i komiteen da samtlige av Støres statsråder (minus Brenna) pekte på uklare regler.

På flere områder har komiteen samlet seg om konkrete forslag som skal bedre rutinene og endre praksisen. Det kan i beste fall redusere tabbene. Og bidra til å styrke tilliten til politikerne på sikt.

Selv ikke verdens beste rutiner kan eliminere helt menneskelige feil og dårlig vurderingsevne.

Men det hjelper.