Nettdebatten kan være en arena for de umiddelbare kommentarene og kjappe fram og tilbake-utvekslingene mellom ulike standpunkter i en sak. Men en kronikk på nettet er også lett å hente fram igjen senere. Det har vi sett et tydelig eksempel på i år:
«Uføre er, som gruppe, suspekte. Definisjonen på uføre i folks bevissthet er mennesker som kan jobbe 'hvis de bare vil'», skrev Christian Torseth i kronikken Forakten for de uføre. Den publiserte vi allerede 23. januar. Teksten ble mye delt og omdiskutert da, og dukket opp igjen i sosiale medier jevnt og trutt etter det. Et nytt oppsving kom etter at det i høst ble klart at regjeringen ønsket å kutte i barnetillegget for uføre.
Kronikken er i løpet av 2014 likt, delt og kommentert til sammen nesten 60 000 ganger på Facebook.
Tematikken engasjerer også sett fra et litt annet perspektiv. «Det tok lang tid før jeg godtok at jeg ikke skulker, at jeg ikke klarer å ta meg sammen og møte opp på jobb», skrev Kristianne Ervik, om det hun kalte «en typisk kvinnesykmelding».
FØLG DEBATTEN I 2015: @NRKYtring på Twitter
Djevelen på jord
Nyhetsbildet i 2014 har vært preget av den raske framveksten av den militante islamistgruppen kjent som IS eller ISIL.
«ISIL hevder de handler på vegne av alle muslimer. For meg, som muslim, er det ekkelt å tenke på», skrev Arshad M. Ali i kronikken «Djevelens stedfortreder på jord».
«Konsekvensene av det som nå skjer er uforutsigbare, men det er vanskelig å overdrive betydningen», skrev NRKs korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen i kommentaren «Islamistene på frammarsj i Irak» i juni. Samme mann skrev også om IS' henrettelse av journalisten James Foley: «Volden mot journalister blekner sammenliknet med hva andre blir utsatt for. (...) Men det gjør noe med måten vi ser på verden. Det er en del av den som stenges av nå. Vi får ikke mer informasjon ut og krigene får rase videre uten vitner.»
Dyr engasjerer
Her hjemme var dyrevelferd noe av det som engasjerte mest. Sandra Borch ble truet etter kronikken «Derfor går jeg i pels», og folk gikk i fakkeltog for hunden Tønes. «Hva kommer denne hundegalskapen av?», spurte Mímir Kristjánsson.
Vi lagde nett-TV fra Arendalsuka. Den 12. august diskuterte vi blant annet engasjementet for hunden Tønes.
Mat og drikke
Tidlig i mai krasjet Petter Northug etter fyllekjøring. Skulle han være skikonge eller partykonge? Mina Finstad Berg gikk fort lei av diskusjonen om Northug, men minnet om at debatten om fyllekjøring uansett er viktig.
I år var det 5:2-dietten som gjaldt, hvis noen husker den. «En slankemetode ville aldri slå igjennom hvis den het 'Spis med måte' eller 'Ta 100 prosent ansvar', men det er det som må til», skrev Emili Po Valset i sin kritikk.
En som tok ansvar, var David Stenerud. «Jeg er glad i å drikke. Hele mitt voksne liv har det vært noe av det morsomste jeg gjør», skrev han. Nå prøver han et hvitt år. Det har gjort ham kvikkere, sprekere og, mest av alt, kjedeligere. Som han selv skriver: «Jeg er i grunnen bare flink. Ingenting er så dørgende kjedelig som flinkhet.»
Endring i øst
I vårt naboland gjorde omstridte Sverigedemokraterna et brakvalg og ble landets tredje største parti. «I Sverigedemokraterna ser vi etter inspirasjon i den norske innvandringspolitikken», skrev partisekretær Björn Söder, som slo fast at «Vi er kommet for å bli».
Skulle vært flyttet
Barnevernet følges nøye av journalister, senest i NRKs serie Her svikter Norge. Adam Reiremo grep i sommer mange med sin historie, fra et mer uvant perspektiv:
«Jeg har vokst opp med en mor som hele tiden har ønsker mitt beste, men som ofte ikke har fått det til. Hadde barnevernet grepet inn tidligere hadde mye vært annerledes», fortalte han under overskriften «Jeg skulle vært flyttet fra hjemmet».
Hvorfor kvier mange unge seg for å si at de er kristne? Vi stilte spørsmålet i Ytring TV i vinter.
Det som ikke skjedde
Også ting som ikke skjer kan engasjere. En hel verden fulgte med i leteaksjonen etter Flight MH370 som tok av fra Kuala Lumpur 7. mars og deretter forsvant. Flere måneder med intens dekning senere, og fortsatt vet en lite og ingenting om hvor det ble av flyet og passasjerene ombord. «I fravær av sikker kunnskap om den forsvunne Flight MH370 florerer spekulasjonene», skrev Asbjørn Dyrendal om «jakten på mening».
Enda mer utfordrende kunne det være å jakte på mening i årets store ikke-nyhet her hjemme: Mannen, og raset som ikke kom. «Dekningen av steinen som ikke falt viser teknologiens styrende rolle både i nyhetskampen og i journalistikken», skrev Helle Sjøvaag under tittelen «Har sendeflate, mangler nyhet».
FØLG DEBATTEN I 2015: NRK Debatt på Facebook
Ord og møbler
Blogger Oddgeir Hepsø var lei av å se bokstaver og skrift i vinduskarmer og på møbler. «Hva gikk galt?» undret han, og satte i gang interiørdiskusjonen i mangt et HOME. Teksten nærmer seg en kvart million sidevisninger.
En annen skrift-rettet kronikk beskriver hverdagen for en dyslektiker. «Retter du på andres skrivefeil? Tenk litt på dette før du gjør det», oppfordret Anders Parmann.
Noen prøvde å klare seg helt uten ord. I stedet tok de sats og skjøt til værs. Damene på datingappen Tinder gjør nemlig ofte dette: De hopper og spretter. Hva er det dere prøver å si?, spurte Martin Søby.
Schikkelacke, schikkelacke
Få ting er mer forutsigbare enn den årlige klagingen på russen. Vi ville høre en annen side av saken, og inviterte Erik Mortvedt fra Erik & Kriss til å skrive for oss. «De har snekret, malt, jobbet og spart, men hvert år fremstilles russen like ensidig. Jeg håper russen vekker meg i natt», svarte han i det han selv kalte et slags affektskriv. Og apropos russen: «Det er ikke Nico og Vinz som står for sommerens største pop-gjennombrudd. Mer dominerende er den norske russemusikken, som for alvor har befestet seg som en egen sjanger», skrev Aksel Kielland i kronikken Russeluelandet.
Liker du russemusikk? Omfavn det. Eller: «Slipp skammen! Se ilden lyse», som musiker Sandra Kolstad skrev i en minneverdig illustrert kronikk om «guilty pleasures».
Har du forslag til tema og debatter vi bør ta opp i 2015? Har du selv lyst til å skrive for oss? Ta kontakt! Retningslinjene finner du her.