Det mangler ikke på bevegelser og organisasjoner med ambisiøse navn i Midtøsten. Men der det som oftest er lite samsvar mellom navn og virkelighet, er det annerledes med ISIL (den engelske forkortelsen for Islamic State of Iraq and the Levant), bevegelsen som nå har stormet Iraks nest største by Mosul.
Fra før av har de kontrollen i Fallujah, rett utenfor Bagdad og de rykker også fram i andre områder i Irak. På den andre siden av det som var en grense mellom to stater, i Syria, har de et solid fotfeste i Raqqa-provinsen.
Med stormingen av Mosul har de skaffet seg ressurser og posisjon til å fortsette kampen både mot Bashar al-Assads Syria og Nouri al-Maliks Irak.
LES OGSÅ: ISIL har full kontroll over Tikrit
Statsministeren må ta mye av skylden
For Iraks statsminister al-Maliki er dette et hardt slag, særlig måten de irakiske sikkerhetsstyrkene la ned våpnene og valgte å flykte heller enn å slåss. Al-Maliki skylder på en konspirasjon.
Det er ikke umulig at det er kontakter mellom ISIL og det gamle regimet i Irak, men han har i stor grad selv skylden for det som nå skjer.
Den sjia-muslimske statsministeren har systematisk støtt den sunni-arabiske befolkningen fra seg. Han har ikke bygget videre på det som gjorde at det islamistiske og nasjonale oppprøret i 2006 og 2007 ble slått ned, nemlig et samarbeid mellom sentrale myndigheter og de sunni-arabiske stammene.
I stedet har de som slåss den gang blitt satt til side, og mange av dem har blitt drept i etterkant. Det gjør at det er svært få, hvis noen, i den sunni-arabiske befolkningen som er villig til å slåss for Maliki.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Folk flykter langs veiene fra Ninevehregionen og Mosul, etter at opprørere tok makten i området denne uken.
Foto: SAFIN HAMED / AfpKommer til å bli vanskelig
Sist jeg besøkt Bagdad var det også tydelig at den nasjonale hæren var sterkt preget av sjia-muslimer. Selv i sentrum av byen hang det sjia-muslimske flagg over kontrollpostene.
Det gjør at de kommer til å få problemer med å ta Mosul tilbake. Myndighetene har ikke en gang klart å ta Fallujah, som ligger rett utenfor Bagdad. Der har ISIL hatt kontrollen i fem måneder.
Iraks neste problem har vært uroen i Midtøsten og særlig i nabolandet Syria. Det har gjort at ISIL har kunnet vokse seg sterke igjen og operere i begge land, og nå slår de tilbake med fornyet styrke i bevegelsens opprinnelige hjemland. Og utgangspunktet for det hele er USAs invasjon og påfølgende mislykkede okkupasjon.
Jeg var i Mosul i 2005. Den gang likte amerikanerne å bruke Mosul som eksempel på en vellykket strategi mot i forsøket på å bekjempe det stadig voksende opprøret. Det gjorde den daværende generalen David Petreaus herostratisk berømt.
Men krigen sluttet egentlig aldri i Mosul eller Nineveh-provinsen. Det siste dramatiske døgnet viser hvor fåfengt det amerikanerne gjorde der var.
Store konsekvenser
Konsekvensene av det som nå skjer er uforutsigbare, men det er vanskelig å overdrive betydningen av det.
Mosul er er en av Midøstens eldste byer, det er her graven til profeten Jona ligger, han som tilbrakte tre dager i buken på en hval. Selv om det er en by som har et flertall av sunni-muslimske arabere, er et utall minoriteter: kristne, turkmenere, kurdere, for å nevne noen.
Et av de største spørsmålene er hva de kurdiske regionale myndighetene kommer til å gjøre. Deres områder grenser til Mosul og Ninveh-provinsen. De er godt organisert, og har en slagkraftig og motivert hær med sine peshmerga-soldater. Men de kommer også til å måtte håndtere den store flyktningstrømmen ut fra Mosul.
På god vei mot islamsk stat
På et mer overordnet plan er det nå slått en kile mellom det som var to av de sterkeste statene i Midtøsten, Irak og Syria. Grensene som ble trukket opp av briter og franskmenn etter den første verdenskrig betyr ikke så mye lenger.
ISIL tar med seg fornyet prestisje og ikke minst enorme pengesummer og nye, moderne våpen fra Mosul. Om de klarer å etablere en islamsk stat i området gjenstår å se, men får de fortsette som nå, er det på god vei.
