Hopp til innhold
Kommentar

28 kniver i hjertet

KrF fikk nullet en viktig seier. Kanskje kan de bruke tapet til noe. Det er verre for Erna Solberg.

Kjell Ingolf Ropstad under regjeringens budsjettkonferanse.

Dagens nederlag må kunne kalles definisjonen på en politisk rekyl for Kjell Ingolf Ropstad og KrF.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB Scanpix

Den medisinske teknologien utvikles i rekordfart. De etiske dilemmaene vokser i takt med alle mulighetene som åpner seg. Politikken sies å være det muliges kunst, men i spørsmålet om bioteknologien handler det like mye om å sette noen grenser. Politikerne skal sikre at lovverket gir gjenklang i folket og samtiden.

Helsepolitikk er viktig fordi det er vanskelig og vanskelig fordi det er så viktig.

Sjeldent handler politiske lovvedtak så konkret om liv og død, tro, håp og kjærlighet som når muligheten til å starte et liv står på dagsorden. Hva er det beste for barna? For familiene? Og hva er egentlig rammene for en familie?

Hva som er rett og galt er ikke svart hvitt, spørsmålene skjærer gjennom nær alle partier. Det er enklest å forstå alle politikerne som er i tvil, det er enklest å legge merke til alle som er skråsikre.

Dagens fem timer lange stortingsdebatt viste dette med respekt og verdighet. Det tjener saken, mer enn den tiltagende skyttergravskrigen man tidvis kan oppleve når denne typen spørsmål er til diskusjon.

Historisk liberalisering

For første gang på 16 år er bioteknologiloven betydelig endret. Som ventet tapte KrF alle sine viktige verdislag. Det er et spektakulært nederlag. På forhånd kalte KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan det for en kniv i hjerte på KrF fra Frps side.

Det ble blant annet flertall for:

  • at enslige kvinner kan få assistert befruktning.
  • å tillate eggdonasjon for par.
  • å innføre NIPT-testen, en blodprøve som kan avdekke kromosomfeil hos fostre i tiden før grensen for selvbestemt abort.
  • å innføre statlig finansiert tidlig ultralyd som en del av ordinær svangerskapsomsorg.

NRK forklarer

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Eggdonasjon blir lovlig

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Par som ønsker barn kan få egg donert av en annen kvinne. I dag er dette forbudt, kun sæddonasjon er lov. Enslige får fortsatt ikke bruke egg fra en annen kvinne

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

De som gir bort egg må være mellom 25 og 35 år, og kan donere tre ganger

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Du kan fryse ned egg, uten medisinsk grunn

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Dette kan for eksempel være aktuelt hvis man ønsker å utsette å få barn

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Assistert befruktning til enslige

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Enslige kan få hjelp til å bli gravide. Behandlingen tilbys i dag kun til kvinner som er gift eller har samboer

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Forskning på befruktede egg blir tillatt

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

I tillegg er dette nytt: 

Hva blir nytt i bioteknologiloven?
  • Alle gravide kvinner får tilbud om tidlig ultralyd og blodprøve (KUB).
  • Alderen for risikosvangerskap senkes fra 38 til 36 år.
  • Kvinner får tilbud om NIPT-test om det er medisinsk årsak til det. Alle andre kan også ta testen, men må betale selv. NIPT er en blodprøve som viser kromosomavvik hos fosteret. 

Bioteknologiloven: Les Magnus Takvams analyse

– Historisk mulighet

Alt dette hadde KrF i utgangspunktet fått bundet stortingsflertallet mot, da regjeringsplattformen ble signert. Det var helt i tråd med Erna Solbergs mangeårige overbevisning til Venstre og KrF om å gå inn i regjering: I tillegg til dag-til-dag-styringen, gjør regjeringsdeltakelse at man kan få flertall for saker man står alene om. Slik Venstre gjorde med pelsdyrforbud, tredelt foreldrepermisjon, og Frp med forsøk om statlig finansiering av eldreomsorg, kutt i eiendomsskatten og viktige samferdselsgjennomslag.

Før dette hadde KrFs opprivende retningsvalg med knapp margin gitt Ropstad og hans meningsfeller en seier. «En historisk mulighet til å endre abortloven» var ett av kjerneargumentene. Konfliktdimensjonen i bioteknologisaken er ganske sammenfallende.

Det var dette som lå i potten for KrF i dag. Da Frp gikk ut av regjering og gikk sammen med den øvrige opposisjonen var normaltilstanden gjenopprettet: KrFs syn i denne saken er i mindretall i stortingssalen, slik den også er i samfunnet.

Dagens nederlag må kunne kalles definisjonen på en politisk rekyl for KrF.

På toppen av at Frp dropper lojaliteten til den fremforhandlede avtalen, gjør enkeltrepresentanter fra regjeringspartiene Høyre og Venstre det samme. Det svir selvsagt ekstra for KrF.

Totalt 24 Frpere (to stemte annerledes), 1 innvalgt Frper, nå uavhengig, 2 Høyre-politikere og 1 Venstre-politikere som i sin tid stemte for Granavolden-plattformen, stakk nå kniver i hjertet på KrF, hvis man skal bruke Grøvans bilde. Normalt holder det med ti kniver i hjertet for å holde et løfte.

Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken og Siv Jensen etter at Stortinget endra bioteknologilova.

Det er ikke ofte Jonas Gahr Støre (Ap), Audun Lysbakken (AV) og Siv Jensen (Frp)stiller til felles seiersintervju.

Foto: Håvard Grønli / NRK

Av verdi for et verdiparti

Noe potensielt godt kom ut av det, likevel. KrF får vist for all verden at dette er viktig for dem. Da oppnår partiet, og ikke minst en prøvet partileder Ropstad, to ting:

Partiet samles og synliggjøres.

Under hans ledelse har KrF-grasrota kanskje aldri vært mer samlet enn de siste dagens kampanje for å løfte biotek-saken. Gamle skillelinjer er glemt til fordel for full mobilisering rundt et omdiskutert begrep KrFerne har lagt sin elsk på: Kampen mot sorteringssamfunnet.

KrFs rolle i denne kampen viser til fulle hva som er KrFs unike plass i partilandskapet. Å stå alene har mange politiske nedsider, men også oppsider: For velgerne blir det ekstra synlig hva som er viktig for partiet. Klarer partiet å utnytte det til sin fordel, kan man få økt oppslutning.

Hvor lenge rekkene er sluttet i KrF, gjenstår å se. Dagen viser jo til fulle at det ikke er noen automatikk i at KrF skal sverge troskap til borgerlig side og Frp. Veivalg og strategi for neste stortingsperiode kan igjen føre KrFerne ned i den røde og blå skyttergraven.

Politisk må KrF også ta stilling til hva de skal skrive i partiprogrammet for neste periode. Skal de gå til valg for å reversere alle dagens endringer? Noen av dem? Skal de kun love å kjempe mot ytterligere liberaliseringer. Noen av dagens vedtak, NIPT og tidlig ultralyd-vedtakene i dag er for eksempel anmodninger til regjeringen om å få dette i stand. Drar dette arbeidet ut i tid, vil det være enklere for KrF å ikke gi opp kampen i neste periode. Selv om det ikke vil føre frem, vil det vise hvor viktig saken er for KrF.

For Erna Solberg er det ingen god dag, så lenge målet hennes alltid er borgerlig samling. Selv om KrF bedyrer at de ikke er på hevntokt mot de borgerlige partiene for å nulle ut deres gjennomslag, er det utvilsomt slik at tilliten og samholdet på borgerlig side ikke har hatt et godt halvår.

Verdien av regjeringsplattformen kan måtte tåle debatt i tiden som kommer. Det vil eventuelt vise at man ikke stiller opp for hverandre, står sammen og har et fellesprosjekt på borgerlig side.

Det er ikke sånn man vinner valg.