Det har, ikke uten grunn, festet seg et inntrykk av at motstand mot liberalisering av bioteknologiloven er en kristen-konservativ mørkemannsgreie.
Hører man ikke hjemme der, inntar en automatisk motsatt standpunkt.
Spørsmålet er om ikke KrF har gjort sin sak en bjørnetjeneste ved å knytte den så sterkt til personlig moral og religion.
Men først litt om prosessen:
Hasteprosess
Kritikken mot måten denne saken er blitt behandlet på, har blitt et viktig selvstendig poeng.
I en sak som kan være krevende å forutse virkningen av, er det en fordel å gå grundig gjennom spørsmålene. Leder av Bioteknologirådet, professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim, mener både posisjon og opposisjon har ansvar for at det ikke har skjedd.
Han mener regjeringen har vært for sein og stortingsflertallet for raske:
KrFs veto i Granavoldenplattformen førte til at spørsmålet om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige ikke ble gjenstand for bred drøfting. Samtidig gjør Stortingsflertallets raske behandling av saken da Frp ble fristilt, at forslaget om et offentlig tilbud om tidlig ultralyd og blodprøven NIPT bli vedtatt uten den utredning en sak med så store dimensjoner bør ha.
Norheim minner om at den spesielle blodprøven NIPT i dag kun kan avdekke trisomier (blant annet Downs syndrom), men om få år kan den også kartlegge hele spekteret av genmateriale og gi varsel om sykdommer som brystkreft og hjertefeil.
Selv om politikerne kan ta en ny diskusjon når slike muligheter åpner seg, illustrerer dette at saken burde vært belyst langt bedre, mener Norheim.
- LES OGSÅ:
Frp snudde seier til nederlag for KRF
Det flertallet som tirsdag ser ut til å få gjennom en liberalisering, ble utløst da Frp gikk ut av regjering.
Partiet var ikke lenger forpliktet av Granavolden-plattformen, og KrFs seier forsvant med ett slag.
Uavhengig av hva man selv måtte mene om innholdet, illustrerer dette hvor skjøre politiske gjennomslag er når «seieren» i utgangspunktet har et klart stortingsflertall mot seg.
En alternativ strategi for KrF, ville ha vært å innse at de politiske tyngdelovene til slutt ville slå inn, og i stedet forsøkt å påvirke forslagene noe i sin retning.
Og heller bruke sin politiske kapital på å få gjennom andre hjertesaker i en politisk plattform. Muligens en politisk sett naiv betrakting, men kanskje noe å tenke på likevel.
Samvittighet
Slik denne prosessen har utviklet seg, har partiene endt opp med helt ulike muligheter til å stemme etter egen overbevisning og samvittighet.
Det øker uroen og svekker legitimiteten av vedtaket.
Frp har fristilt sine representanter, selv om en kan ha mistanke om en viss overstyring her også.
KrFs regjeringspartnere Venstre og Høyre har begge landsmøtevedtak om liberalisering som stortingsrepresentantene ikke får gitt utrykk for.
Frustrasjonen over dette kommer til overflaten når enkeltrepresentanter som Ketil Kjenseth fra Venstre sier han vil vurdere å bryte ut – av samvittighetsgrunner.
Venstresiden har også skeptikere
Jeg snakket om bildet av liberaliseringsmotstandere som synonymt med mørkemannsholdninger.
Forklaringen på at det har festet seg, er nok at saksfeltet betraktes som en forlengelse av kristenfolkets abortmotstand.
Men de som har fulgt SV-landsmøter og interne debatter der, vet at det er skepsis mot flere av forslagene også på venstresiden.
I SVs landsstyre var det et betydelig mindretall på flere av punktene da partiet i mars diskuterte bioteknologi, og etterpå gikk sammen med Frp og Arbeiderpartiet om det som nå ligger på bordet.
Et forslag som fikk mange stemmer, var forslaget om at de punktene som var nye, og ikke hadde vært gjennom en ordinær høring, burde utredes nærmere.
– Krevende spørsmål
Nestleder Kirsti Bergstø betraktes som lederen blant skeptikerne.
Hun sier saken «handler om krevende spørsmål for mange i SV, vårt parti rommer ulike syn».
Situasjonen er likevel slik at det er enstemmighet i stortingsgruppa, men en noe større skepsis i deler av partiorganisasjonen.
Mange i dette mindretallet knytter stor spenning til programdiskusjonen i SV framover, der et forslag om å utvide abortgrensen fra 12 uker kan føre til intern konflikt. Flere mener partiledelsen gjør klokt i å ta hensyn til mindretallet her.
Det er ikke noe problem for SV å synliggjøre at partiet har ulike strøminger i så vanskelige spørsmål, mener de.
KrF-nederlag
Den viktigste politiske oppsummeringen er likevel det faktum at KrF i denne saken går på et betydelig nederlag, selv om det ikke kan utelukkes at Frp-utbrytere stanser enkeltforslag om assistert befruktning for enslige.
Det må være et stort tankekors for partiet som nettopp har gått gjennom en smertefull og splittende prosess.
En prosess der holdningen til nettopp dette saksfeltet var utslagsgivende for å gå inn i regjering med Frp.