Analyse

KrF har ikke monopol på samvittighet

Stortinget kommer etter alt å dømme til å vedta betydelige liberaliseringer av bioteknologiloven tirsdag. I så fall blir KrF den store taperen politisk, men også de som seirer vil sitte igjen med en betydelig bismak.

Regjeringens pressekonferanse om gjenåpning av samfunnet

Den viktigste politiske oppsummeringen er det faktum at KrF i denne saken går på et betydelig nederlag, skriver Magnus Takvam.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Det har, ikke uten grunn, festet seg et inntrykk av at motstand mot liberalisering av bioteknologiloven er en kristen-konservativ mørkemannsgreie.

Hører man ikke hjemme der, inntar en automatisk motsatt standpunkt.

Spørsmålet er om ikke KrF har gjort sin sak en bjørnetjeneste ved å knytte den så sterkt til personlig moral og religion.

Men først litt om prosessen:

Hasteprosess

Kritikken mot måten denne saken er blitt behandlet på, har blitt et viktig selvstendig poeng.

I en sak som kan være krevende å forutse virkningen av, er det en fordel å gå grundig gjennom spørsmålene. Leder av Bioteknologirådet, professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim, mener både posisjon og opposisjon har ansvar for at det ikke har skjedd.

Ole Frithjof Norheim

Leder av Bioteknologirådet og professor i medisinsk etikk, Ole Frithjof Norheim

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Han mener regjeringen har vært for sein og stortingsflertallet for raske:

KrFs veto i Granavoldenplattformen førte til at spørsmålet om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige ikke ble gjenstand for bred drøfting. Samtidig gjør Stortingsflertallets raske behandling av saken da Frp ble fristilt, at forslaget om et offentlig tilbud om tidlig ultralyd og blodprøven NIPT bli vedtatt uten den utredning en sak med så store dimensjoner bør ha.

Norheim minner om at den spesielle blodprøven NIPT i dag kun kan avdekke trisomier (blant annet Downs syndrom), men om få år kan den også kartlegge hele spekteret av genmateriale og gi varsel om sykdommer som brystkreft og hjertefeil.

Selv om politikerne kan ta en ny diskusjon når slike muligheter åpner seg, illustrerer dette at saken burde vært belyst langt bedre, mener Norheim.

NRK forklarer

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Eggdonasjon blir lovlig

Par som ønsker barn kan få egg donert av en annen kvinne. I dag er dette forbudt, kun sæddonasjon er lov. Enslige får fortsatt ikke bruke egg fra en annen kvinne

De som gir bort egg må være mellom 25 og 35 år, og kan donere tre ganger

Du kan fryse ned egg, uten medisinsk grunn

Dette kan for eksempel være aktuelt hvis man ønsker å utsette å få barn

Assistert befruktning til enslige

Enslige kan få hjelp til å bli gravide. Behandlingen tilbys i dag kun til kvinner som er gift eller har samboer

Forskning på befruktede egg blir tillatt

I tillegg er dette nytt: 

  • Alle gravide kvinner får tilbud om tidlig ultralyd og blodprøve (KUB).
  • Alderen for risikosvangerskap senkes fra 38 til 36 år.
  • Kvinner får tilbud om NIPT-test om det er medisinsk årsak til det. Alle andre kan også ta testen, men må betale selv. NIPT er en blodprøve som viser kromosomavvik hos fosteret. 

Bioteknologiloven: Les Magnus Takvams analyse

Frp snudde seier til nederlag for KRF

Det flertallet som tirsdag ser ut til å få gjennom en liberalisering, ble utløst da Frp gikk ut av regjering.

Partiet var ikke lenger forpliktet av Granavolden-plattformen, og KrFs seier forsvant med ett slag.

Uavhengig av hva man selv måtte mene om innholdet, illustrerer dette hvor skjøre politiske gjennomslag er når «seieren» i utgangspunktet har et klart stortingsflertall mot seg.

En alternativ strategi for KrF, ville ha vært å innse at de politiske tyngdelovene til slutt ville slå inn, og i stedet forsøkt å påvirke forslagene noe i sin retning.

Og heller bruke sin politiske kapital på å få gjennom andre hjertesaker i en politisk plattform. Muligens en politisk sett naiv betrakting, men kanskje noe å tenke på likevel.

Samvittighet

Slik denne prosessen har utviklet seg, har partiene endt opp med helt ulike muligheter til å stemme etter egen overbevisning og samvittighet.

Det øker uroen og svekker legitimiteten av vedtaket.

Frp har fristilt sine representanter, selv om en kan ha mistanke om en viss overstyring her også.

KrFs regjeringspartnere Venstre og Høyre har begge landsmøtevedtak om liberalisering som stortingsrepresentantene ikke får gitt utrykk for.

Frustrasjonen over dette kommer til overflaten når enkeltrepresentanter som Ketil Kjenseth fra Venstre sier han vil vurdere å bryte ut – av samvittighetsgrunner.

Venstresiden har også skeptikere

Jeg snakket om bildet av liberaliseringsmotstandere som synonymt med mørkemannsholdninger.

Forklaringen på at det har festet seg, er nok at saksfeltet betraktes som en forlengelse av kristenfolkets abortmotstand.

Men de som har fulgt SV-landsmøter og interne debatter der, vet at det er skepsis mot flere av forslagene også på venstresiden.

I SVs landsstyre var det et betydelig mindretall på flere av punktene da partiet i mars diskuterte bioteknologi, og etterpå gikk sammen med Frp og Arbeiderpartiet om det som nå ligger på bordet.

Et forslag som fikk mange stemmer, var forslaget om at de punktene som var nye, og ikke hadde vært gjennom en ordinær høring, burde utredes nærmere.

– Krevende spørsmål

Nestleder Kirsti Bergstø betraktes som lederen blant skeptikerne.

Hun sier saken «handler om krevende spørsmål for mange i SV, vårt parti rommer ulike syn».

Før SV-landsmøtet.

SV-nestleder Kirsti Bergstø

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Situasjonen er likevel slik at det er enstemmighet i stortingsgruppa, men en noe større skepsis i deler av partiorganisasjonen.

Mange i dette mindretallet knytter stor spenning til programdiskusjonen i SV framover, der et forslag om å utvide abortgrensen fra 12 uker kan føre til intern konflikt. Flere mener partiledelsen gjør klokt i å ta hensyn til mindretallet her.

Det er ikke noe problem for SV å synliggjøre at partiet har ulike strøminger i så vanskelige spørsmål, mener de.

KrF-nederlag

Den viktigste politiske oppsummeringen er likevel det faktum at KrF i denne saken går på et betydelig nederlag, selv om det ikke kan utelukkes at Frp-utbrytere stanser enkeltforslag om assistert befruktning for enslige.

Det må være et stort tankekors for partiet som nettopp har gått gjennom en smertefull og splittende prosess.

En prosess der holdningen til nettopp dette saksfeltet var utslagsgivende for å gå inn i regjering med Frp.