Bevæpningsutvalget anbefaler at norsk politi fortsatt skal være ubevæpnet, et synspunkt som er helt i tråd med alle politiske parti i Norge, bortsatt fra Frp.
De to politiforbundene er delt i bevæpningsspørsmålet. Politiets Fellesforbund (PF) har vinglet, men siden 2012 argumentert for generell bevæpning. Norges Politilederlag støtter ikke generell bevæpning.
Det har vært mye oppmerksomhet på «falske nyheter» og «alternative fakta» i kjølvannet av den amerikanske valgkampen. Både Politiets Fellesforbund og Frp har åpenbart spilt på følelser i bevæpningsdebatten. Kanskje mer problematisk er deres omtrentlige forhold til fakta.
La oss ta åtte eksempler:
1. Behov for bevæpning for egenbeskyttelse?
PF-leder Sigve Bolstad hevdet 29.03.17 at i den perioden politiet var midlertidig bevæpnet var det flere situasjoner der politiet reddet liv nettopp fordi de var bevæpnet. Han fikk støtte av justisministeren på Dagsnytt 18 samme dag, som hevdet at flere politifolk beskutt i tjenesten «åpenbart ikke hadde overlevd hvis det ikke hadde vært for den midlertidige bevæpningen». En følelsesmessig illustrasjon av en slik hendelse finnes på PFs nettside.
Men kan det virkelig være sant at flere politifolks liv ble spart på grunn av bevæpning i løpet av de 14 månedene den midlertidige bevæpningen varte? Hvor ofte blir egentlig politifolk drept i tjeneste fordi de er ubevæpnet?
Siste 20 år er sju politifolk drept i tjeneste i Norge. Av disse ble tre skutt, men alle disse var allerede bevæpnet. Ytterligere tre ble drept i trafikken, en ble stukket med kniv. Altså trengs refleksvest, kanskje også stikkvest. Våpen kunne trolig ikke reddet noen av disse sju politifolkenes liv i løpet av 20 år.
Men likevel hevder Anundsen og Bolstad at flere politifolk reddet livet på grunn av at de bar våpen i løpet av 14 måneder midlertidig bevæpning. Tror du på det?
2. Er politijobben farlig?
I en artikkel i Bergens Tidene i mai 2015 sier forbundsleder Sigve Bolstad at «en stadig farligere politihverdag er en realitet», og at politiet derfor må bevæpnes for egenbeskyttelse mot terror og alvorlig kriminalitet. Den midlertidige bevæpningen av norsk politi var begrunnet i at politifolk kunne være mulige terrormål.
Men hvor farlig er det egentlig å være politi?
Det dør omtrent ti ganger flere i fiske og fiskeoppdrett enn i politietaten per arbeidstime. Det er flere som dør i jordbruk og skogbruk, skipsfart, transport og lagring, kraft- og vannforsyning samt bygg og anlegg enn i politietaten. Det er altså omtrent like trygt å være politi som gjennomsnittet av jobber i Norge.
Det er også god dokumentasjon for at stadig færre politifolk blir skadet i tjeneste.
3. Har kriminaliteten blitt farligere?
Justisministeren mener vi har «kommet over i en fase hvor vi må frasi oss den luksusen det er å ha et ubevæpnet politi». Politiets Fellesforbund mener «kriminaliteten blir stadig råere, tøffere og antall farlige situasjoner har eskalert».
Men er det sant at kriminaliteten og samfunnet har blitt farligere? Risikoen for å bli rammet av terror er så liten at det er vanskelig å illustrere.
Sannheten er at antall drepte av terror i Europa har faktisk sunket betydelig de siste 40 årene. Det norske samfunnet usedvanlig trygt internasjonalt sammenlignet, og det blir faktisk stadig mindre kriminalitet.
4. «Perioden med midlertidig bevæpning viste at norsk politi håndterer å være bevæpnet godt»
Dette påstod faktisk Bolstad på PFs egne nettsider. Mye tyder på det motsatte.
Politiet avfyrte 23 vådeskudd på ett år med midlertidig bevæpning. Til sammenligning avfyrer politiet skudd med vilje (utenom trening) sjeldnere enn tre ganger årlig. Det avfyres altså sju vådeskudd for hvert skudd som avfyres i tjeneste.
Generalløytnant Robert Mood mente politiet ikke hadde tilstrekkelig beredskapstrening til beskytte seg selv med håndvåpen i nærkamp, som jo var selve formålet med bevæpningen.
5. Kortere responstid
Politiets Fellesforbund har selvsagt rett i at våpen på hoften gir kortere responstid. Forbundet hevder dette er til publikums fordi «sekunder og minutter "er lik" liv». Forbundet gir imidlertid ingen eksempler på sivile liv som har gått tapt fordi politiet ikke bærer våpen på hoften. Kanskje er det tvert imot bra for publikum med noen sekunders bevæpningstid?
Lengre bevæpningstid gir også bedre tid til å tenke seg om før politiet truer med våpen eller skyter. Bevæpnet politi i Danmark og Sverige skyter og dreper omtrent tre ganger så ofte som ubevæpnet politi i Norge, England og Wales.
Politiets fellesforbund har benektet enhver slik sammenheng mellom bevæpning og økt skyting. I april 2015 slo PFs leder Bolstad fast i NRK Ytring at «det er ikke blitt farligere for innvandrere å gå ut […] Ingen er blitt skutt.»
I september 2015 skjedde imidlertid nettopp dette. En innvandrerkvinne bevæpnet med en tomatkniv ble i Oslo skutt på kloss hold av midlertidig bevæpnet politi, noe som utløste store protester.
6. Er våpen et viktig verktøy for politiet?
PF mener politiet må ha «verktøyene på plass», altså våpnene, for å sikre et trygt samfunn. Men bruker politiet våpen ofte nok til at de må bære dem hver dag?
Norsk politi bruker våpen usedvanlig sjelden. Nesten 10.000 politifolk skyter i skarpe situasjoner sjeldnere enn tre ganger årlig. Det er usedvanlig sjelden.
Bare en av 100 politifolk vil noensinne avfyre skudd i skarp situasjon i løpet av 30 års tjeneste, og kun en av fem vil noensinne true med våpen. Bruken av våpen har ikke økt siste 15 år.
7. «Bevæpning av politiet vil ikke påvirke kontakten med publikum»
PF hevder at bevæpning ikke påvirker kontakten mellom politifolk og publikum negativt. Det er ikke sant.
Sosialpsykologisk og biologisk forskning viser at våpen fører til at mennesker blir mer aggressive. Det gjelder både den som bærer våpen, og de som ser våpen.
Bevæpningsutvalget viser til at publikum i Norge opplevde den midlertidige bevæpningen som uvant og skremmende.
8. Politiets fellesforbund om PSTs vurderinger?
I november 2014 vurderte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at det var risiko for terrorangrep mot polititjenestemenn, og disse ble bevæpnet for egenbeskyttelse. Politiets fellesforbund mente dette var en «klok og riktig avgjørelse».
Ett år senere vurderte PTS at terrorfaren var redusert og at politiet derfor kunne avvæpnes igjen. Politiets fellesforbund mente dette var en «ekstremt dårlig vurdering».
Politiets fellesforbund har selvsagt ikke tilgang til etterretningsinformasjonen som PST sitter på. Men likevel tillater forbundet seg likevel å overprøve og karakterisere PSTs vurderinger. Forbundet har tydeligvis bare tillit til PSTs vurderinger når de tilsier bevæpning av politiet.
Vennlig råd til Politiets Fellesforbund
Politiets fellesforbund er en interesseorganisasjon, og har en viss troverdighet og anseelse i politifaglige spørsmål.
Noen bør gi forbundet et vennlig råd om at fortsatt troverdighet forutsetter større etterrettelighet i den offentlige debatt.
