Nå kommer vi til å lese Ari Behn på en ny måte

En gang så jeg Ari Behn fra en av de temmelig stive gallamiddagene under feiringen av Nobels litteraturpris – i Stockholm. TV-overført. Med ett unntak så de fleste festdeltakerne ut til å kjede vettet av seg. Unntaket var bordet der Ari satt. Der var det stor latter og ivrige samtaler. Han kunne kunsten å se folk, stille spørsmål, få samtaler til å ta uventede vendinger.

• Les: Ari Behn er død

• Trenger du hjelp? Mental helse har åpent i jula og kan nås hele døgnet på telefon: 116123. Også Kirkens SOS har åpent og kan nås på telefon 22 40 00 40.

Derfor ble han da også fort synlig i det landskapet han etter hvert ble en del av. Både det litterære Norge og det offentlige Norge. For mange startet bekjentskapet med Ari Behn da han tatoverte inn VGs terningkast 6 på overarmen. Debutboka hans het selvfølgelig «Trist som faen», og ble en favoritt under norske juletrær vinteren 1999.

I 2002 giftet han seg. I Nidarosdomen. Med prinsesse Märtha Louise. Da visste ikke bare nordmenn flest hvem han var; Ari Behn ble en internasjonal celebritet. Men å gifte seg kongelig kan lett oppleves som å bli betraktet gjennom et trollspeil som forvrenger. Både for den som ser, og den som blir sett på.

Ari Behns særegenheter og styrke ble ofte forvrengt, og navnet hans synonymt med både posør og påfugl.

I ettertid er det lett å se at det sikkert ikke var så lett å bære. Men, jeg tror de fleste tenkte at hvis noen kunne klare det – så var det Ari Behn.

Hans forfatterkollega Ruth Lillegraven sier til NRK at bøkene hans var like uredde som ham selv. «Eg fekk alltid inntrykk av at det å skrive, det å vere forfattar og bli tatt på alvor som det, var viktigare for han enn alt anna han dreiv med. Forfattar, det var det han var og ville vere.»

• Les: Kongen og dronninga uttrykkjer stor sorg

Nå kommer vi til å lese Ari Behn på en ny måte. Det som alltid lå der, særlig i novellene og romanene hans, har innhentet ham. Som i «Trist som faen». Femten karakterer som sliter med de store spørsmålene om å kjenne seg selv.

Hvem er jeg? Hvor er min plass i verden? Desperasjonen som ligger på lur, mens livet konstant beviser at talentet for lykke er ytterst tvetydig.

I 2011 er det igjen novellene som får kritikerne til å hente frem superlativene. Da kom «Talent for lykke», og de peker på at han er best når han ikke bruser med fjærene.

Men Ari Behn bruste med fjærene. Slik var han. Han gjorde det før han fikk sekseren fra VG, han gjorde det før han giftet seg med prinsessen, og etterpå.

• Les: – Det var alt eller ingenting som var mottoet

Og etter hvert begynte folk å like denne rare skapningen. Vi likte at han rett og slett var bestandig i sin måte å snakke om verden og livet på.

Men så var altså hans talent for lykke bare tilsynelatende.

Det er trist som faen at hans historie sluttet slik den gjorde første juledag. Det er mange som kommer til å sørge med familien hans.

Natt til andre juledag ble det tent lys på slottsplassen. Denne svarte julenatta i 2019 ble opplyst av hans minne.