Lene Wikander er fast spaltist i Ytring på radio og nett.
Mobbeofferet som tar hevn på skolekameratene ved å henrette dem. Konemishandleren som bruker IS som påskudd til å begå massedrap selv om han knapt har vært i moskeen hele sitt liv. Og narsissisten som mener han alene kan redde Norge fra en fiktiv islamsk kulturinvasjon med massedrap på ungdom.
Det de har til felles er at de er soloterrorister. Og de er menn.
Så hvorfor snakkes det så lite om kjønnskultur i arbeidet med å forhindre denne typen ekstreme voldshandlinger? Vi er jo ellers svært villige til å peke på store grupper i terrordebatten: Muslimer, flyktninger, asylsøkere. Den farligste gruppen er likevel statistisk sett menn.
Personlige voldsmotiver
Mens Norge i juli markerte at det er fem år siden et av de blodigste soloterrorist-angrepene i moderne historie, opplevde verden flere slike angrep fra andre alenestående massedrapsmenn. Bare i juli i år massakrerte Mohamed Lahouaiej-Bouhlel (31) 84 mennesker med en lastebil i Nice, Ali David Sonboly (18) skjøt og drepte ni mennesker på et kjøpesenter i München, Satoshi Uematsu (26) knivdrepte 19 personer da han gikk amok på en institusjon for funksjonshemmede i Japan og Omar Mateen (29) skjøt og drepte 49 mennesker på en homoklubb i Orlando i juni.
Soloterrorister og masseskyttere skiller seg fra organiserte terrorister ved at de opptrer alene og ikke er tilknyttet et politisk terrornettverk. Soloterrorister synes altså å være mer personlig motivert fremfor politisk motivert. Og de er så å si aldri kvinner.
Det finnes en rekke organiserte kvinnelige terrorister og selvmordsbombere, men når det kommer til soloterrorister og skoleskyttere er det med unntak av Brenda Ann Spencer i 1979, utelukkende menn som råder grunnen.
Oppblåst selvbilde
Her i Norge har Audhild Skoglund vært inne på problematikken i sin bok «Sinte hvite menn – de ensomme ulvenes terror» i 2013. Her presenterer hun disse terroristene som menn med et stort anerkjennelsesbehov og et oppblåst selvbilde som kjennetegnes av det psykologer omtaler som «narsissistisk raseri». Ifølge Skoglund er «den hvite mannens rett til å herske uinnskrenket» et av motivene som går igjen hos soloterrorister. Han mener han er berettiget til en posisjon han føler at andre har stjålet fra ham. Det er kvinner, de med en annen religion, rase eller etnisk bakgrunn som berøver ham det som er hans rett.
Men nå er jo ikke soloterroristene lenger bare sinte hvite menn. De er menn med mange etniske, kulturelle og religiøse bakgrunner. Bare blant eksemplene fra i sommer finner vi en japaner, en tysker med iranske foreldre, en tunisier bosatt i Frankrike og en amerikaner med afghanske foreldre.
Vi er mer enn villige til å se på både etnisitet, politikk og religion for å forklare slik ekstrem vold, mens kjønn mer eller mindre utelates av samtalen. Enda det stirrer oss rett i ansiktet og er det mest åpenbare fellestrekket til disse massedrapsmennene.
Logisk å deportere alle menn
Skulle vi følge logikken til islamofobe som mener Europa bare kan reddes fra terror ved å stanse all muslimsk asyltilstrømning og deportere de som allerede er her, ville det altså vært langt tryggere for Europa å nekte alle menn innreise samt deportere resten.
Menn representerer den største terrorfaren for Europa, uavhengig av etnisk tilhørighet.
I essayet «Terroristene i Nice og Orlando var begge kvinnemishandlere», skriver den norske filmregissøren og menneskerettighetsaktivisten Deeyah Khan at «vi må konfrontere forestillingen om at det å være «mann» handler om å være tøff, dominerende – og voldsom når det kreves».
For som Khan så interessant påpeker «finnes det et mye bredere problem, som strekker seg langt ut over Frankrikes grenser, som er felles for europeiske og arabiske kulturer, og som handler om hvordan vold blir sett på som en nesten normal del av det maskuline».
FØLG DEBATTEN: og
Ta fra menn deres privilegier
Selv mener jeg vi trygt kan hevde at dette er et problem som er felles for alle kulturer, ikke bare arabiske og europeiske. Mannen som berettiget, en som har krav på en viss opphevet posisjon og særrettigheter i kraft av sitt kjønn alene, er dessverre et globalt fenomen. En slik kjønnskulturell følelse av berettigelse kan altså bli farlig når den av forskjellige grunner ikke imøtekommes av nærmiljøet til enkelte menn.
Anders Behring Breivik som påberopte seg å redde Norge fra Islam, Omar Mateen i Orlando som sverget troskap til både IS og erkefienden deres al-Nusra fronten, og Elliot Rodger som skjøt 20 mennesker og drepte seks i Santa Barbara i 2014 fordi ingen jenter ville ligge med ham. Disse gutta har rett og slett svært mye til felles på tvers av de tilsynelatende kulturelle skillelinjene.
Kanskje det mest preventive Europa kan gjør for å bekjempe soloterrorisme er å ta fra menn deres privilegier en gang for alle?
Vi bør i hvert fall være villige til å diskutere det når vi er så villige til å bruke andre, store grupper som forklaringsmodell.
HØR: Ytring på radio – hver søndag kl. 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.
- Les mer:
