Hopp til innhold
Kronikk

Når norske kvinner kjøper sex

Nå i sommer setter norske og andre vestlige kvinner seg på charterfly til Afrika, Karibia og Asia for å kjøpe seksuell omsorg fra unge gutter og menn i tredje verden. Så hvorfor kaller vi dem ikke horekunder?

"Paradis: kjærlighet"

«Den typiske, kvinnelige sexturisten er middelaldrende fra arbeider- eller middelklasse. I kjønnskulturen hennes hjemme i Norge og Tyskland er verdien hennes som sexobjekt lik null. På strendene i Gambia og Kenya er den børsnotert helt på topp», skriver Lene Wikander. Her ser vi et bilde fra spillefilmen «Paradis: kjærlighet» om temaet. Bildet er gjengitt med tillatelse fra filmens distributør i Norge, Fidalgo AS.

Foto: Ulrich Seidl Film Produktion GmbH

Det begynner et par timer før solnedgang. En etter en kommer gutta joggende ned på stranda i tettsittende treningstøy og våte shorts. Der blir de stående og ta seg ut med noen situps, armhevinger, tøy, bøy og flex sånn at de får vist frem varene. På solstolene ligger godt voksne kvinner og studerer dem med blikket, går bort til en de liker, fniser kokett og avtaler å møtes i baren senere. Sexsalget er i gang.

Dårlige bortforklaringer

Etter å ha bodd mange år på Jamaica og skrevet reportasjer om kvinnelige sexturister i både Gambia, Kenya, Cuba og Egypt, har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett dette ritualet fremført. Middelaldrende damer vandrer hånd i hånd nedover tredje verdens charter-strender med tenåringer og tjueåringer hver eneste dag, men innrømmer aldri at de har kjøpt en sexarbeider.

For mellom solsengene hviskes det om at svarte menn elsker feite damer, at de syns det er like spennende å få ligge med en hvit kvinne som de selv syns det er å få ligge med en svart mann, at det er godt for dem å pule vestlige damer og ikke de omskjærte kvinnene de vanligvis omgås.

Sorry damer, men sånne bortforklaringer gjør deg bare til rasist i tillegg til sexkjøper.

Kjøttmarked og eksotisme

Det er nemlig et stort element av denne typen «eksotisme» i dette kjøttmarkedet: Eldgamle, rasistiske forestillinger om den velutstyrte svarte mannen som er konstant kåt og tar det han får fordi det ligger i hans «natur» å være overseksualisert avlshingst.

Slik eksotisme er selvfølgelig en effektiv dehumanisering som gjør det enklere for de kvinnelige sexturistene å forklare sine handlinger. Som erfarne selgere vet selvfølgelig gutta å spille på det kunden vil ha.

Mellom solsengene hviskes det om at afrikanske menn elsker feite damer.

Så i stedet for å kalle det hva det faktisk er, nemlig sexkjøp og salg, kaller kvinnene det for «ferieflørt», «romantiske eventyr» eller til og med «forhold». Noen reiser nemlig tilbake til den samme mannen år etter år. Kvinnelige sexkjøpere punger virkelig ut. De kjøper klær, mopeder, mat, skolebøker og til og med hus og biler til sine «utkårede».

Kvinnelige sexkjøpere fremstilles som ofre

Vi har et gjengs språk vi bruker om den mannlige sexkjøperen i tredje verden: En horekunde, en kynisk utnytter, et egoistisk rovdyr, pedosvin, take your pick, men felles for alle betegnelsene vi bruker, er at de aldri fremstiller ham som offer.

Det blir imidlertid kvinnelige sexkjøpere fremstilt som stadig vekk: Kvinnen som ble «lurt» til å punge ut alt hun hadde til utdannelse, hus og bil til sin «afrikanske elsker». Kvinnen som «trodde hun hadde funnet kjærligheten» på stranda i Gambia, bare for å oppdage at han «svindlet» henne for penger.

Vi lever altså i en kjønnskultur der mannlige sexkjøpere får passet sitt påskrevet og til og med straffeforfølges i inn- og utland, samtidig som den samme kjønnskulturen tillater at kvinnelig sexkjøp tilsløres og er fullstendig fraværende i den offentlige debatten. Det er det på høy tid å gjøre noe med.

I stedet for å kalle det hva det faktisk er, nemlig sexkjøp og salg, kaller kvinnene det for «ferieflørt».

Fortellinger om kjærlighet

På mange måter er det mer traumatisk for menn å selge sex i utviklingsland enn det er for kvinner, siden gutta alltid må tilby emosjonelle tjenester i tillegg til de seksuelle.

Dette er jo fordi at kvinnelig seksualitet i vår vestlige kultur alltid må pakkes inn i fortellinger om kjærlighet for å være akseptabel. På den måten blir kvinnelige sexturister like mye romanseturister som rene sexkjøpere. De betaler ikke bare for seksuell tilfredsstillelse, men også for selskap, omsorg og illusjonen av å være begjært.

Den typiske, kvinnelige sexturisten er middelaldrende fra arbeider- eller middelklasse. I kjønnskulturen hennes hjemme i Norge og Tyskland er verdien hennes som sexobjekt lik null. På strendene i Gambia og Kenya er den børsnotert helt på topp. Og det er jo fordi den typiske mannlige sexarbeideren er ung, fattig og med svært begrensete muligheter til å skaffe seg utdannelse eller lønnet arbeid. Og ikke kom og fortell meg at damene ikke er klar over dette!

Lene Wikander intervjuer to sexarbeidere i Mombasa, Kenya.

De to mennene på bildet kaller seg Dominic og Jamal og er sexarbeidere i og rundt Mombasa, Kenya. Her blir de intervjuet av kronikkforfatter Lene Wikander.

Foto: Lene Wikander

Forkvaklet kjønnskultur

Den kvinnelige sexturist-industrien er dermed med på å opprettholde både diskriminerende og ufri kjønnskultur i vesten, fattigdomsstrukturer med dype røtter tilbake til kolonitiden, og rasistiske holdninger om overseksualiserte, «eksotiske» menn.

Som med annen fattigdomsprostitusjon må dette markedet bekjempes på flere fronter. Ved å fremme en mer rettferdig, økonomisk verdensorden, gjennom bistand, utdannelse og ved å få bukt med rasistiske forestillinger i vesten.

Men den viktigste kampen på egne vegne tar vi med hjemlig kjønnskultur der mannen alltid er subjekt og kvinnen objekt, den mannlige sexkjøperen horekunde og den kvinnelige på «romantisk eventyr».

Både du og vi må faktisk innse det nå; du er bare en ynkelig sexkjøper.

En ynkelig sexkjøper

Du har ikke rett til å kjøpe deg unge, afrikanske gutter bare fordi du ikke får snøret i bånn hjemme i en forkvaklet kjønnskultur du ikke tør å protestere mot.

Så kjære norske kvinne på vei til en strand og en ung, eksotisk mann: Både du og vi må faktisk innse det nå; du er bare en ynkelig sexkjøper.

HØR: Ytring på radio – hver søndag kl. 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.