Å få lov til å være vert for de Olympiske Leker er en av de mest ettertraktete nasjonale statussymbolene i moderne tid. For mange byer er det en mulighet til å komme seg opp og fram. Å bli en av elitebyene på verdensarenaen; et av de store, internasjonale reisemålene for sport og kultur. Det har en symbolsk kraft som veldig få offentlige begivenheter kan måle seg med.
Men å være vertsby er ikke risikofritt. Mange tidligere OL-byer har blitt offer for enorme budsjettoverskridelser og har hatt betraktelige problemer med å få uttelling for de positive, langsiktige virkningene som loves av tilhengere. Det tok Montreal 30 år etter OL i 1976 å nedbetale gjelden sin. Og Athen har blitt kraftig kritisert for ikke å klare å finne passende, langsiktige bruksområder for sine olympiske stadioner, som nå står låste og tomme utenfor byen.
Jeg vil oppfordre borgerne i Oslo å vurdere de følgende spørsmålene før de tar sin beslutning i folkeavstemningen 9. september.
FØLG VALGKAMPEN: NRK Valg på Facebook.
Store uforutsette kostnader
1. Klarer byen din å betale hvis OL blir nesten tre ganger dyrere enn forventet?
En studie jeg utførte nylig sammen med Bent Flyvbjerg brukte informasjon fra leker avholdt de siste 50 årene i en rekke forskjellige land og byer. Vi kom fram til at OL gjennomsnittlig går 179 % over budsjett. Slike tall kan man simpelthen ikke ignorere.
Årsakene til budsjettoverskridelsene er både tallrike og uklare, men resultatet er udiskutabelt: Beboere i OL-byer må være forberedt på at lekene koster svært mye mer enn planlagt. Hvis du ikke kan rettferdiggjøre den typen kostnader, så bør du ikke stemme på å søke om å bli vertsby for OL.
GERHARD HEIBERG: - Jeg kan ikke se hvor budsjettet skal sprekke.
Infrastruktur og arven etter OL
2. Trenger Oslos infrastruktur for sport og transport å oppgraderes, og kommer OL til å hjelpe til med å gjøre det?
En av de største fordelene for vertsbyer er fokuserte og betydelige pengeinvesteringer i konsentrerte byområder over en definert tidsperiode. Dersom en by trenger forbedring av kollektivtransport eller idrettsanlegg, kan de olympiske lekene være en glimrende drivkraft for utvikling, og kan ofte akselerere planer som egentlig ville tatt mye lenger tid å få utført.
Barcelona i 1992, for eksempel, hadde en tydelig plan for byutvikling og tok kravene OL stilte til byen inn i denne overordnete visjonen i løpet av en definert tidsperiode. Hvis Oslo har slike mål, og klarer å prioritere skikkelig, kan OL bli en ideell metode for å drive fram denne forandringen.
LES OGSÅ: Svar fra Inge Andersen
3. Forstår du fullt ut de langsiktige planene for sportsanleggene som skal bygges for å avholde lekene?
De byene som har fått mest ut av å være vertsby for OL er de som har definerte planer for langsiktig eierskap før de begynner å designe anleggene. London har vært nødt til å investere betraktelig i å bygge om det Olympiske stadion for å møte kravene for bruk etter OL. Dette kunne ha vært unngått gjennom en tydelig handlingsplan for bruk etter lekene. Da kan dem som organiserer lekene planlegge langsiktig både for OL og det som kommer etter når de designer anleggene. Når målet etter lekene er uklart, er det mye vanskeligere for byen å ha en tydelig arv til ettertiden.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Sosialpolitiske avveininger og turisme
4. Er du villig til å støtte opp om de vanskelige sosiale avveininger lekene kommer til å kreve?
Så å si ingen moderne byer har enorme, uutviklete tomter med god beliggenhet som kan brukes til å konstruere OL-landsbyen og hovedanleggene for sportsbegivenhetene. For eksempel har Canada, Storbritannia, Russland og Brasil alle blitt kritisert for å ha forflyttet befolkning med lav inntekt vekk fra stedene som skal brukes til OL. Dette er et upopulært men uunngåelig følge av å få OL til byen.
Og dette må potensielle vertsbyer ha en klar forståelse for før borgerne blir enige om å delta.
5. Vil du at Oslo skal bli en mer populær turistby?
Det er sterke beviser for at vertsbyer i en periode blir mer populære turistmål. Spørsmålet er om det er positivt at det blir flere turister, og hvor lenge det i så fall varer. Det er i alle fall en god ide at byens borgere blir bevisstgjort på at det antakelig blir en større tilstrømning og kan velge dette som noe de ønsker selv. Så du må bestemme deg for om Oslo bør tiltrekke seg turister som en del av sin økonomiske strategi, eller om det nåværende nivået på turismen i byen er tilstrekkelig.
Nasjonal stolthet
6. I hvilken grad er nasjonal stolthet en del av rasjonalet bak at Oslo vil by på OL?
De Olympiske Lekene er ofte en glimrende kilde til nasjonal stolthet, som gjør det mulig for hele landet å fokusere på et felles mål. OL-opplevelsen kan også skape overenstemmelse mellom forskjellige folkegrupper. Men nasjonal stolthet kan også skape press for å forsterke de planene som ligger nedfelt i OL-søknaden. Det kan ende med at man prioriterer OL over andre nasjonale prioriteter. Medieoppmerksomheten som lekene skaper kan ikke undervurderes – på godt og vondt.
Det er OL-komiteen som kommer til å ta beslutningen om OL skal gå til Oslo eller ikke, dersom byen skulle bestemme seg for å by. Men det er borgerne som beslutter om de skal by eller ikke, og det er ikke en beslutning som man bør ta lett på. Før de stemmer er det viktig at alle undersøker mulighetene og nøye veier alle fordelene og ulemper med å være vertsby opp mot hverandre.
Teksten er skrevet for NRK Ytring og oversatt fra engelsk av redaksjonen. Kronikkforfatteren vil selv delta i kommentarfeltet, men kan kun besvare spørsmål på engelsk.
