Denne teksten følger opp Allison Stewarts kronikk «Ja eller nei til OL?»
Forskeren Allison Stewart redegjør for hva befolkningen i Oslo må vite før de stemmer ja eller nei til OL under folkeavstemningen 8. og 9. september.
Jeg følger Stewart når hun skriver at OL har en symbolsk kraft, som veldig få begivenheter kan måle seg med. Det er nettopp derfor at kampen om å bli tildelt lekene er så hard. Stewart har også rett i at vi har mye å lære av tidligere vertsbyers erfaringer. Men å bruke disse som allmenngyldige sannheter for hva et OL i Oslo i 2022 vil bety for landet og byen, er galt.
LES OGSÅ: Intervju med Inge Andersen
Vi skal levere på budsjett
På grunn av overskridelser siden 1960-tallet innførte IOC i 2000 helt nye rutiner for olympiske vertsbyer. Stewart selv har konkludert med at overskridelsene etter dette har gått ned. De to første som var gjennom hele programmet, Beijing i 2008 og Vancouver i 2010, hadde avvik mellom budsjett i søknad og regnskap på henholdsvis 4 og 17 prosent – som ikke er i nærheten av den myten Stewart prøver å skape.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
OL på Lillehammer i 1994 ble gjennomført som «The Best Winter Games ever», godt innenfor den bevilgede ramme på 7,0 milliarder kroner som Stortinget vedtok i desember 1990. Denne bevilgningen ble gjort av Stortinget før det var tatt et eneste spadetak i Innlandsregionen relatert til OL. Det er ingen grunn til å tro at ikke statens rammestyringsprinsipper fra 1994 vil fungere vel så godt nå, 20 år etter 1994. Vi klarte å gjennomføre lekene på budsjett i 1994. Erfaringen fra Lillehammer kombinert med grundig planlegging og kvalitetssikring er vår sikkerhet for at dette vil det moderne Norge klare igjen i 2022.
Lillehammer gikk med et overskudd på 417 millioner kroner, som ble overført til et etterbruksfond til de aktuelle kommuner og fylker. Dette viser med all tydelighet den seriøsitet det var over økonomistyringen frem til 1994 i OL-prosjektet.
Et idrettsarrangement og et byutviklingsprosjekt
For å forsvare en OL-søknad, er det en forutsetning at investeringer som utløses av arrangementet både er samfunnsnyttige og kommer framtidige generasjoner til gode. Den såkalte «arven etter lekene» er både viktig for IOC og vertsbyen. Dette ser også Stewart: «Da kan OL være en glimrende drivkraft for utvikling, og kan ofte akselerere planer som egentlig ville tatt mye lenger tid å få utført».
Det er derfor Oslo kommune har satset så hardt på byfornyelse i OL-søknaden. Inspirasjonen til dette er hentet fra den enorme suksessen London-OL ble for London Øst.
Osloregionen står midt i en historisk vekst. I tiåret mellom fram mot 2022 vil Oslos befolkning vokse med over 20 prosent. Det betyr omtrent 100.000 innbyggere. Størstedelen av de planlagte investeringene er i tråd med gjeldende planer for by- og regionsutvikling. I så måte er lekene en unik mulighet til å forsere planlagte investeringer. Oslo Øst vil få et løft som man ikke har sett maken til siden 50-tallet.
Derfor støtter naturligvis også Lokalavisen Akers Avis Groruddalen prosjektet og skriver «Ja til OL» på lederplass.
LES OGSÅ: - Alle OL-budsjett sprekker
Nye og bedre idrettsanlegg
Stewart mener de byene som har fått mest ut av å være vertsby for OL, er de som har definerte planer for langsiktig eierskap før de begynner å designe anleggene. Dette gjelder til de grader i planene for OL i Oslo.
Idretten har pekt på at OL vil gi anlegg vi ellers må se svært langt etter. Lekene vil framskynde en tiltrengt utbygging – til glede for bredden av norsk idrett.
• Hovedarenaen for ishockey på Stubberud skal bygges om til fleridrettshall i flere etasjer.
• Isidrettene får sine nye flotte publikumsarenaer på Jordal og Lørenskog
• Det kommer treningshaller ved Sogn og syd for sentrum.
• Skøytehallen på Valle Hovin skal bli en myldreplass for barn og unge.
Dette vil aldri komme til Oslo de neste 50 årene uten et OL. Derfor er det så mange som med et brennende hjerte for Oslo-idretten sier JA til OL.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Muligheter for andre næringer
Stewart mener du som borger må bestemme deg for om Oslo bør tiltrekke seg flere turister med et OL.
Svaret får du dersom du spør byens taxisjåfører, restauranteiere eller hotelleiere. De ser 23 200 hotellrom med tilreisende som definitivt ville vært helt andre steder i verden dersom vi ikke får OL til Oslo.
OL som fellesskapsarena
Med erfaringen fra Lillehammer i 1994, vet vi at vertsrollen for vinterlekene kan gi varige positive endringer for idretten og nasjonen, som kan vare langt utover de ukene arrangementet pågår. Lekene vil glede, og inspirere, bygge samhold og tilhørighet for en ny generasjon.
I 2022 er nesten 25 prosent av Norges befolkning født etter 1994. I Oslo er andelen som aldri har opplevd et OL på hjemmebane enda større. Derfor skal OL i Oslo i 2022 være et arrangement av og for en ny generasjon. Når Stewart peker på at OL-opplevelsen også kan skape overenstemmelse mellom forskjellige folkegrupper, er det riktig. Inkludering står svært sentralt i OL-prosjektet.
Erfaringene fra Lillehammer, viser at et OL vil gi langt mer enn det vil koste.
Jeg hører aldri noen angre på at Norge arrangerte OL i Oslo i 1952. Ei heller har jeg hørt de som angrer på OL på Lillehammer i 1994. Og derfor er jeg sikker på at vi ikke kommer til å angre etter OL og Paralympics i Oslo i 2022 heller!
