Ingen på dekk

Sett fra verdensrommet er faktisk ikke Marienlyst det man først får øye på når man kommer svevende inn over landet vårt.

Fra lufta er det mest iøynefallende ved landet vårt en uendelighet av hav. Norge råder over 1 979 179 km² med hav. Det er et stort tall å ta inn for oss alle, ikke bare for tilkallingsvikarene som i dette øyeblikk sitter i messa på Marienlyst og spiser den lokale spesialiteten fiskepose.

Jeg kan godt gjenta det: Nesten to millioner kvadratkilometer med hav, hvis man tar med rubbel og bit. Det er veldig mye. Men til tross for at Norge altså er omgitt av hav – med en maritim sektor som setter all annen næringsvirksomhet i skyggen – er det lite som lukter saltvann i traktene rundt Marienlyst.

Inne på arkivet ligger det muligens en og annen tangklase gjemt i hjørnene, for før Erik Bye mønstret av for godt, var sjøfart og båtliv en del av NRKs DNA. Men det er mange år siden nå. I klart vær kan det virke som om NRK-mannskapet ikke ser lenger enn til havnebassenget i Oslo, der Tjuvholmen har steget opp av havet som et nytt norsk biland. Ellers er havet påfallende fraværende i NRKs sendinger.

Værunderholdning

Det vil si. Havet er forbeholdt ansatte ved distriktskontorene som skal gå på live på Kveldsnytt for å melde om ekstremflo og orkan i kastene, mens de får en bøtte nysilt saltvann i trynet. Der skal de stå i NRK-allværsjakkene sine, i flomlyset fra et oppstilt VJ-kamera, og melde om det vi allerede vet: At det blåser noe helt jævlig ved kysten, og at folk bør være glade for at de kan oppholde seg innendørs.

I bedre vær er havet forbeholdt gavepensjonskandidater ved NRK Hordaland og et og annet shantykor som er på besøk i Sommeråpent, der de får lov til å synge oppå rulleteksten. Muligens kan NRK koste på seg et barnetog fra Florø eller Måløy også, dersom været er godt nok på 17. mai. Resten av året står NRK for det meste med ryggen til kysten, med blikket stivt festet nedover Bogstadvegen.

Nasjonal massasjebenk

Men hva så med NRKs kanskje største innovasjon på denne siden av Erik Bye, nemlig Hurtigruten minutt for minutt? Jo da. Idet TV-programmet startet, ble vi lagt på en slags nasjonal massasjebenk med P2 stående lavt på i bakgrunnen.

Men før man hadde rukket å si «skjørbuk», hadde sendingen utartet til å bli en slags maritim utgave av Grete Waitz-løpet: Ideen bak var respektabel nok, men når alt kom til alt, endte hele seilasen med oppblåsbare spekkhuggere og fulle folk i parykk.

Nok en gang viser altså havet seg å fungere fint som underholdningsinnslag, men ellers har det lite eller ingenting med den norske hverdagen å gjøre. Riktignok starter NRK-dagen med et sjenerøst værvarsel for både kysten og fiskebankene, klokka 05.45, rett etter morgenandakten. Men fra derfra og ut er havet henvist til en anonym tilværelse på tekst-tv og sidene 696-699, der blåskjellvarselet forteller oss om gode forhold i både Børrestadbukt, Kobbskjæret og Saltneven.

Hva får vi vite om offshoreindustrien?

For hva tror egentlig NRK folk på Elverum vil vite om kvoteordningene i fiskeriene? Hva bør publikum på Lillehammer, Torshov og Hønefoss vite om tareskogdøden på Sørlandet? Om livet på norsk sokkel? Om de tekniske investeringene i Nordsjøen? Om hva den norske offshoreindustrien faktisk består av, hvor avhengig den er av statlig kapital eller hva den betyr for resten av samfunnsutviklingen? Blir noen av disse tingene forklart på en forståelig, pedagogisk og underholdende måte for det norske folk? Jeg kommer ikke på mengdevis av eksempler.

Tvert imot: For hvert skikkelige Dagsrevy-innslag som er laget om olje eller fisk, er det laget åtteogtjue innslag om ytringsfrihetens grenser. Slik går det når man legger lunsjen til Litteraturhuset, og ikke der det faktisk skapes verdier.

Viktige næringer forsømmes

Ifølge NHOs første kvartalsrapport fra i år representerer fortsatt olje og gass 53,9 prosent av Norges samlede eksport, til tross for en oljebransje i kraftig svekkelse. Under diverseposten «fastlandseksport» er fiskeprodukter klart størst, med 18,1 prosent av potten. I et land der man de siste tiårene har vært nødt til å finne opp det mer spesifikke begrepet fastlandsøkonomi, sier det seg selv at økonomien fort kan komme til å befinne seg på dypt vann.

Men slike innslag er vanskelige å bildelegge, og i tillegg kjedelige å jobbe med. I stedet får vi høre nok en historie om boligpriser, der noen i Dagsrevy-redaksjonen kjenner noen som akkurat har kjøpt seg rekorddyr leilighet i Ringnes Park og dermed sender kollegaen dit for å rapportere om Det Norske Livet. Plasseringen av et kommunalt museum, Munch-museet, har i løpet av noen få år blitt viet mer oppmerksomhet enn den norske kystflåten til sammen. På hele 1900-tallet. Dette er ikke et Norge sett fra lufta. Dette er et Norge sett fra Sognsvann.

Og mens den øvrige sendeflaten fylles opp av transseksuelle brasilianske barristaer, fortsetter bølgene å slå mot land. Muligens blir det noe ledig tid for den slags på NRK3, rett etter nattens reprise av Pinlege sjukdomar.

Havet er et annet sted.