Er NRK en trussel for norske lokal- og regionaviser? Gjør den lisensfinansierte allmennkringkasteren det umulig for andre lokalmedier å skape en bærekraftig digital økonomi? Svaret på spørsmålene er foreløpig nei. Årsaken er trolig todelt. På den ene siden er distrikts-NRK kommet kortere i digitaliseringen av samfunnsoppdraget enn svært mange kommersielle aktører.
Vi, som leder lokalmedier landet rundt, værer samtidig at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og hans ledelse til en viss grad stagger seg selv. Vi merker jo NRK, men foreløpig er vi i stand til å lage nettaviser som overgår rikskringkasteren i form og innhold. Det er åpenbart styrt, all den tid NRK i svært stor grad lever i en ressursmessig overflod.
Gratis fullservice kvalitetsavis
Nasjonalt stiller dette seg noe annerledes. NRK.no fremstår i dag som en gratis fullservice kvalitetsavis. Derfor reagerer deler av mediebransjen. Det er delvis på sin plass, men klagesangen må også forstås som et symptom på noe langt større: Sett med analoge riksavisøyne blir NRK på sett og vis et brennpunkt for alt som er galt med internett. Resultatet er at norske politikere, medieledere, forskere og andre interesserte samfunnsmennesker, bruker tid på å diskutere betalingsmodeller og begrensninger, i stedet for å ta den dype diskusjonen om hvordan NRKs innhold kan og bør innrettes og distribueres i årene som kommer.
Den analoge forståelsen av hvordan et medie skal fungere, er så indoktrinert at man ikke klarer å løfte blikket. Sannheten er at jo at internett ikke er hva det en gang var. Da de første norske mediene gikk på nett for 20 år siden, gjorde man det ved å lage så papirlike kopier som teknologien tillot. En god del av dette analoge DNAet er fortsatt intakt, både i og utenfor NRK-systemet. Min påstand er at dette bidrar til å begrense rollen NRK kan og bør spille i et medielandskap som endrer seg i rasende fart, og hvor det i stadig større grad handler om strømmer av innhold.
Mangfoldet viktigere
Debatten burde i langt større grad handlet om hvordan NRK mest mulig effektivt kan bidra til å styrke mangfoldet her i landet, både når det kommer til meninger og medier. I en verden hvor fragmentering i stadig større grad påvirker det globale medielandskapet, og NRKs klassiske distribusjon stadig blir mindre verdt, kan institusjonens innhold bidra til å sikre at den felles norske offentligheten styrkes.
Det krever imidlertid en selvransakelse statskanalen og mange av dens ansatte ikke er klar for. Å ta en ny plass i verdikjeden, hvor innholdet håndteres som felleseie og også utnyttes av en lokalavis eller et nisjenettsted, virker lite forlokkende.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Paradoks
Paradokset er at NRK samtidig synes å skjønne mekanismene som gradvis bryter i stykker de gamle strukturene. Kanalen tilbyr nyhetene sine via Instagram og Snapchat. Hvorfor ikke gjøre det samme via Nordlys, Adressa eller Oppland Arbeiderblad?
Hvis målet for kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er at innholdet han er ansvarlig for skal være viktig for flest mulig, er dette noe NRK bør reflektere over. Det passer også godt med institusjonens higen etter å understreke hvor små, ufarlige og uvesentlige posisjoner man forvalter Norge rundt. Slik kan NRK gå fra å være en trussel for noen få til å bli en støtte alle – samtidig som innholdet blir enda viktigere fordi det blir hørt, sett og lest av enda flere.
Lisensen er en god ordning
Jeg er grunnleggende glad i NRKs innhold og rolle. Jeg synes lisensen er en god ordning, og jeg betaler den med hjertelig glede. Jeg er også tilhenger av at kringkastingssjefen skal få mer langsiktige økonomiske rammevilkår, og at han bør få økt vern mot politisk innblanding i virksomheten.
Men jeg mener også NRK gjør klokt i å servere langt mer djerve tanker om seg selv og sin egen rolle. De analoge kjempene faller, og det er ingen redning i et stort selvbilde.
