Kommentar

Høyt spill fra forsvarerne

Advokatene mener den tiltalte IS-kvinnen i virkeligheten var utsatt for menneskehandel. Det blir interessant å se hvordan dommerne vurderer den påstanden.

Den tiltalte kvinnen forklarte seg i tre dager for dommerne i tingretten.

Advokatenes hovedargument er at den tiltaltes menneskerettigheter ble krenket på det groveste, skriver NRKs krimkommentator.

Foto: Esther Maria Bjøneboe

Den fire uker lange rettssaken har munnet ut i to sentrale spørsmål. Var den norsk-pakistanske kvinnens rolle viktig for IS sin virksomhet? Må hun likevel frifinnes fordi hun var utsatt for overgrep og tvang?

Det finnes rettssaker der man etterhvert får en følelse av hvilken veg det tipper. Ikke minst etter prosedyrene. Da blir bildet ofte klarere for både dommere og tilhørere. Slik er det ikke nødvendigvis når det kommer til den såkalte IS-kvinnesaken.

Mener hun slo seg til ro i kalifatet

Aktoratet mener saken er klar. «Det er en rett frem-sak. Den er ikke veldig komplisert eller har et komplisert faktum. Det er ikke mange biter som skal legges sammen», het det fra statsadvokat Geir Evanger da han startet prosedyren sin tirsdag.

Evangers hovedbudskap var at kvinnen visste hva hun gikk til. Statsadvokaten mener også at husmødrene spilte en viktig rolle i de i terrorkontrollerte områdene. Særlig gjennom å vaske, lage mat og stelle for ektemennene mens de kriget for IS.

Det er ingen overdrivelse å si at dette er upløyd juridisk mark.

Aktoratet la også vekt på at kvinnen fødte to barn i Syria. Påtalemyndigheten mener dette var viktig for IS sin rekruttering av neste generasjons krigere.

Dessuten mener aktor at tiltalte i lange perioder slo seg til ro i det såkalte kalifatet. Statsadvokatene mener summen av alt dette gjør at hun må straffes strengt. Et tilleggsargument er at tiltalte var nesten seks år i Syria. Faktisk var hun der lengst av de norske borgerne.

Oppsiktsvekkende begrunnelse

Forsvarerne ber, ikke overraskende, om full frifinnelse. Mer oppsiktsvekkende er nok begrunnelsen.

I prosedyren gikk advokatene langt i å hevde at kvinnen i realiteten var en slave under IS-kontroll. «Vi mener det er snakk om menneskehandel ved utnyttelse. Vi mener tvangsmiddelet som er benyttet er misbruk av en sårbar situasjon», het det fra advokat Magnus Nordhus.

I prosedyren gikk advokatene langt i å hevde at kvinnen i realiteten var en slave under IS-kontroll.

Bakgrunnen er tiltaltes egen forklaring om tvang, vold og overgrep gjennom årene i Syria. Forsvarerne mener at hun var fullstendig underlagt sine ektemenn. De peker også på at hun ikke hadde noen mulighet til å forlate området uten mennenes samtykke.

Spørsmålet er hvordan retten vurderer dette. Påstanden om menneskehandel er kraftig kost. Også når man vet hvordan IS-regimet behandlet andre kvinner i de okkuperte områdene.

Det er vel kjent at for eksempel jesidi-kvinner led en grusom skjebne i terrorregimets fangenskap. I Norge er myndighetene også blitt beskyldt for å glemme de virkelige ofrene i debatten om hjemhenting av kvinner og barn.

Upløyd juridisk mark

Forsvarernes argumentasjon kan likevel ha noe for seg. Dommerne må nemlig fokusere på denne kvinnens situasjon.

Hun har forklart at hun ble tvunget til både husarbeid og seksuelle tjenester. Hun gjorde også forsøk på å komme seg ut av Syria.

Bevisførselen har vist at hun både ba om hjelp fra familien, og etterhvert fra en advokat. Til og med kontaktet hun en religiøs ekstremist i Australia. Håpet var å hjelp til å overtale den første ektemannen til å slippe henne.

Advokatenes hovedargument er at tiltaltes menneskerettigheter ble krenket på det groveste. De mener derfor at hun ikke kan straffes, selv om retten kommer til at hun er skyldig i IS-deltagelse.

Forsvarerne ber, ikke overraskende, om full frifinnelse.

Det er ingen overdrivelse å si at dette er upløyd juridisk mark. Det er første gang menneskehandel-begrepet tolkes på denne måten. Det kan også indikere at denne saken vil gå videre i rettssystemet, uansett utfall i tingretten.

Dom i mai

Dersom hun likevel blir dømt, må retten også finne en passende straff. Aktoratets påstand var streng, de vil ha fire års fengsel. Da har de tatt hensyn til kvinnens samarbeid, som de vil belønne med et år strafferabatt.

Forsvarerne antyder et langt lavere nivå. Men dommerne står selvsagt fritt til å heve eller senke denne terskelen. Heller ikke her er det særlig mye rettspraksis, også straffeutmålingen kan derfor være et argument for behandling i høyere rettsinstanser.

«Dette er en ung kvinne som tok et uklokt valg for veldig mange år siden. Det har hun allerede betalt en høy pris for», avsluttet advokat Nils Nordhus.

I begynnelsen av mai får vi vite hva dommerne tenker om akkurat det.