Hopp til innhold
Replikk

Helbom om Jemen

Fredsbevegelsen krever stans i norsk våpeneksport til land som kriger i Jemen. Det er bare en hake: Eksporten er allerede stanset.

An armored ISIS car full of explosives was stopped in Iraq .

Dette bildet er fra en hendelse i Irak i 2017, hvor soldater fra Telemark bataljon stoppet en gruppe selvmordsbombere med panserbrytende ammunisjon.

Foto: Camilla Brevik Hågensen

Kritikken mot norske myndigheter og våpenprodusenter gjentas nesten ukentlig. Nå senest i en Ytring skrevet av flere ledere i fredsbevegelsen.

Det er lett å ha sympati med et krav om stans av våpeneksport til landene som er involvert i Jemen. Det er en av verdens verste kriger. Norske myndigheter har også reagert. Eksporten av såkalt A-materiell (våpen og ammunisjon) til land som deltar i konflikten er i praksis stoppet. Tollvesenet har ikke registrert noen eksport av våpen og ammunisjon fra Norge til landene i den Saudi-ledede koalisjonen i 2018.

I lys av det er det vanskelig å forstå ledere i blant annet Redd Barna, Amnesty, Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp når de skriver følgende: «Stans norsk våpeneksport (…) Norsk eksport av militært materiell til land som kriger i Jemen pågår nå. Dette viser at det er noe grunnleggende galt med forvaltningen av norsk våpeneksport.»

Vi har aldri solgt en eneste kule til Saudi-Arabia.

Budskapet er helt åpenbart: Vi selger våpen som går rett inn i konflikten. Når sivilbefolkningen lider og dør, ligger en del av ansvaret på oss. Det er ikke vanskelig å forstå at lesere blir sinte.

Men for vår del er det umulig å kjenne seg igjen i dette. Det norske salget av våpen og ammunisjon til landene som kriger i Jemen er null. Det skjer ikke. Det er ingen strøm av krigsmateriell som går fra for eksempel Raufoss til Jemen. Og om vi ser litt tilbake på historikken: Vi har aldri solgt en eneste kule til Saudi-Arabia, og det er så langt ikke observert norske våpen brukt i konflikten.

I kronikken snakker de om «våpeneksport» og «militært materiell» om hverandre. Om man blander begrepene slik, kan man ende med å sette merkelappen «våpeneksport» på salg av for eksempel videoutstyr.

A-materiell er våpen og ammunisjon. Men vi har også noe som heter B-materiell. Dette kan typisk være samband, overvåkingsutstyr, skipsdeler, ildledningsutstyr og lignende. Nammo produserer ikke noe slikt. Men for industrien som helhet er det strammet betydelig inn: Det er fortsatt åpent for salg, men under strengere betingelser.

Vi bidrar til Norges sikkerhet, og er stolte av det.

Men her bør vi huske på utgangspunktet: «Stans norsk våpeneksport». Det foregår ingen slik eksport. Vi bør i det minste ha en redelig diskusjon og en felles forståelse av virkeligheten. Det blir vanskelig når kritikerne gir inntrykk av at Norge samvittighetsløst selger massevis av våpen.

Nammo-ansatte jobber hver dag med å produsere ammunisjon, rakettmotorer, panservernvåpen og mange andre ting. Salget går nesten utelukkende til eget forsvar, til NATO-allierte, eller til vennligsinnede demokratier som Sverige, Finland, Australia eller Japan.

Vi bidrar til Norges sikkerhet, og er stolte av det.