Når Gaza-konflikten nå på nytt havner på topp i nyhetssendingene verden over, er det viktig å minne om noen sentrale fakta. Spesielt fordi det knapt er noen andre utenrikspolitiske saksområder som er omfattet av en større mytedannelse i visse miljøer enn Midtøsten-konflikten.
LES OGSÅ KRONIKK AV SNORRE VALEN: Angrepet på Gaza kan utløse ny krig
Feil virkelighetsbeskrivelse
For det første er Gaza ikke okkupert av Israel. De israelske styrkene trakk seg ut av området i august 2005. Siden den gang har ingen israelske soldater vært fast stasjonert i Gaza. Det eneste unntaket må være Gilad Shalit, som ble holdt fanget av Hamas i over fem år.
Den andre myten som spres, er at det kun er Israel som har innført restriksjoner på innførsel av varer til Gazastripen. Vi får til stadighet høre ting som at «Israel holder Gaza i et jerngrep» eller at «Israel holder grensen til Gaza stengt». Men det er et stort problem med en slik virkelighetsbeskrivelse. Den stemmer ikke med grunnleggende geografiske fakta.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Stengte grenser
For Gaza grenser nemlig til to land. Selvfølgelig til Israel i nord og øst. Men området har også en grense i sør, som vi nesten aldri hører om. Bakenfor den finnes et arabisk og muslimsk broderfolk, det egyptiske. Men også den grensen er stengt, eller blokkert, hvis vi skal benytte samme semantikk som brukes mot Israel.
FØLG DIREKTE: Dette skjer nå på Gazastripen
Heller ikke Egypt ønsker at islamistene i Hamas fritt skal kunne skaffe seg våpen og krigsmateriell. Og grunnene til det har igjen blitt svært tydelige dette året. Selv med stengte grenser klarer Hamas og de andre militante palestinske gruppene å bygge opp sin terrorinfrastruktur. De har til og med klart å skaffe seg nye og langt mer avanserte Fajr 5-raketter fra Iran.
Et tidsspørsmål
Før denne siste dramatiske uken hadde 800 raketter blitt avfyrt fra Gaza mot Israel bare siden nyttår. Det var slik sett egentlig bare et tidsspørsmål før et større luftangrep ville komme mot Gazastripen. Israel hadde i virkeligheten ikke noe annet valg enn å slå tilbake militært etter det vedvarende rekordstore rakettregnet som har rammet Sør-Israel i år.
Som enhver annen ansvarlig statsledelse har også den israelske regjeringen sine egne innbyggeres sikkerhet som første prioritet. Man kan ikke kreve at Israel, som eneste nasjon i verden, skal la være å forsvare seg mot en så alvorlig aggresjon mot sin sivilbefolkning. Jeg er glad for at vår utenriksminister Espen Barth Eide klart har gitt uttrykk for at Israel etter internasjonal lov har rett til å forsvare seg mot slike angrep.
Etter at den siste opptrappingen av konflikten startet onsdag ettermiddag har over 300 nye raketter blitt skutt mot Israel. En av dem traff torsdag en boligblokk i byen Kiryat Malachi. Tre sivile israelere ble drept og fem skadet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Tap av sivile liv
Men også på den andre siden krever konflikten menneskeliv. Det israelske militæret prøver å unngå å ramme vanlige palestinere, men mange sivile er likevel drept i Gaza i tillegg til terroristene som er målet for aksjonen.
Jeg vil så klart jeg kan gi uttrykk for at ethvert tap av sivile liv selvfølgelig er katastrofalt, uansett på hvilken side det skjer. Det er hjerteskjærende å se foreldre, både palestinske og israelske, som sørger over sine døde barn.
BAKGRUNN: Dette er konflikten
Men jeg mener likevel at det er Hamas-myndighetene som har det grunnleggende ansvaret, også for de palestinske livene som nå går tapt. Det er de som har ansvaret for at deres tett befolkede territorium brukes som en eneste stor utskytningsrampe for raketter mot Israel. I tillegg spekulerer de i å gjemme raketter og terrorister i boligområder for å kunne utnytte sivile tap i propagandakrigen mot Israel.
Ofrer gjerne menneskeliv
For de fundamentalistiske muslimene i Hamas-bevegelsens lederskap er nemlig ikke sivile liv det viktigste. Tvert imot. I Hamas-charterets kapittel 8 står det: «Allah er vårt mål, profeten er vår modell, Koran er vår grunnlov, jihad er vår vei og døden for Allahs sak er vårt høyeste ønske».
Det samme charteret krever opprettelse av en islamsk stat i stedet for Israel, fordi islamistene ser dette som en oppfyllelse av en profeti fra Muhammed. Og for denne store saken ofrer man gjerne menneskeliv. Både sine egne, men også livene til vanlige palestinere som ikke har noe ønske om å bli martyrer.
Ligner på Vigrid
Hamas-bevegelsens grunnleggende motstand mot enhver fred med det jødiske folk og den jødiske stat, er kanskje det viktigste faktumet å minne om i dagens situasjon. For når man leser charteret til Hamas, ligner det flere steder til forveksling på noe Vigrid kunne ha skrevet. Det er et dokument gjennomsyret av jødehat og antisemittiske konspirasjonsteorier.
Artikkel 22 fastslår at den franske og russiske revolusjon, første og andre verdenskrig, kolonialismen, frimurerne, Rotary og FN alle er jødenes oppfinnelser. «Det foregår ingen krig noe sted uten at sionistene har en finger med i den», heter det i samme artikkel. Og som sannhetsvitne anfører bevegelsen blant annet jødehat-falsumet Sions Vises Protokoller.
I motsetning til på Vestbredden, mangler Israel i Gaza en partner for fred.
