Et folketomt Nord-Norge er et alvorlig varsku for hele Norge. Ordene tilhører statsminister Jonas Gahr Støre.
At det bor folk i nord er ikke lenger bare distriktspolitikk, det er også blitt sikkerhetspolitikk.
Derfor var gratis barnehage og gunstigere studielån godbitene fra regjeringa til folk i nord.
Vil det føre til at flere blir boende, spurte jeg en rådmann fra en liten kommune på Finnmarkskysten. Han svarte med et spørsmål:
Vet du hva som er det største hinderet for folk og familier som vil bo her?
Priser til å få sjokk av
Jeg gjettet det ikke, men han kunne fortelle hva flybilletten kostet for at han skulle få delta sammen andre norske kommunedirektører på konferansen i Oslo.
Prisen på en allminnelig flytur er som en dårlig spøk.
Men for folk som er helt avhengig av flyet er det alt annet enn morsomt.
Når en familie fra Gamvik skal på en etterlengtet vinterferie, koster det gjerne mer å komme seg til Gardermoen enn prisen på selve sydenturen.
Og det er et alternativ for de færreste å sette seg i bilen. Gamvik – Gardermoen er 200 mil, og raskeste vei går gjennom Finland og Sverige.
Og skulle man være over snittet glad i å kjøre bil, er uansett ikke den over ett døgn lange turen billig med dagens priser på drivstoff og bompenger.
For å komme seg til Oslo eller enda lenger sør, er uansett ikke hovedproblemet. Å reise internt i landsdelen, er både vanskelig og dyrt.
Det vakte oppsikt da en familie fra Kjøllefjord måtte ut med 50 000 kroner for å besøke besteforeldrene i Sandnessjøen.
Man skal ikke tilbringe mange timene i Nord-Norge for å samle hjertesukk:
- En næringslivsleder fra Mo i Rana fortalte hvor håpløst det var å komme seg hjem fra konferanse i Narvik. Måtte stå opp kl. 04.00 om morgenen, og det kostet mer enn heroin, sukket han. (Og presiserer at han ikke har helt kontroll på prisen på sistnevnte.)
- En statsansatt byråkrat fra Nordland hadde regnet på hva turen til Alta kostet. For 50 prosent mindre hadde han kommet seg til New York.
- En politiker forteller at de rett som det er må fly via Oslo når man skal reise mellom to steder i Nord-Norge. Ikke bare er det raskere, det er også mye billigere.
- En kompetansebedrift i Lofoten fortalte at det kostet 16 000 kroner å komme seg fra hovedkontoret i Svolvær til filialen i Båtsfjord. Da satte hun seg heller i bilen. Turen tok 16 timer.
Noe å tenke på mens man løper som en gal til T-banen for å slippe å vente i fire minutter på neste.
Fly for buss, fly for tog og fly for trikk
I Nord-Norge og deler av Vestlandet er flyet som å ta toget til Oslo fra Ski, bare mye punktligere.
Likevel er det ikke så enkelt å få sympati. I manges ører er fly både luksus og klimaversting. Vi må fly mindre, gjentas det stadig. Flyskam og opprør mot høye flypriser går ikke helt sammen.
Men å fly i Nord-Norge er noe ganske annet enn å fly til London en helg for å se fotballkamp. Og frustrasjonen blir ikke mindre når søringene kan komme seg til London for 699,- kroner.
Det er ofte eneste realistiske alternativ for å komme seg på jobb, møter, sykehus, konferanser, begravelser, studiesamlinger og familiebesøk.
Ikke er det heller mye luksus over å klamre seg fast når flyet tar av i stiv kuling over Vestfjorden.
At vi har et godt utbygd kortbanenett med noen subsidierte flyruter, har sine årsaker.
I motsetning til våre naboland, som har bygd ut bedre veier og jernbane, er småflyplassene en kompensjon for at vi ikke har bygd like mye.
Flyene forbeholdt «en offentlig adel»
Det er også en bekymring for at «konferansesjuka» skal smitte over på bruken av fly. Det betyr at bare dem som får flybilletten (eller konferansen) betalt av det offentlige, om det er byråkrater, politikere eller pasientreiser, som tar seg råd til å reise.
Bedriftene rapporterer at reisekostnader svir på bunnlinja og er blitt en ulempe for næringsliv i nord. Mange kvier seg for å delta på arenaer der det er naturlig, forventet og fornuftig å være med.
Det er mange grunner til at det oppleves som for dyrt og dårlig:
- I deler av landet har staten kjøpt transport på flyruter som ikke kan drives kommersielt. Men det innvendes at disse FOT-rutene er underfinansiert, og også er blitt minimumsruter med færrest mulig avganger.
- Rutetilbudet er for dårlig.
- Det er lite koordinering av priser mellom flyselskapene.
- Man betaler både flypassasjeravgift, moms og en CO2-avgift som få andre land har på innenriks fly i Norge.
- Det er heller ingen familierabatt.
- Særlig rammer dette de stedene som ikke har direktefly til Oslo.
Det starter gjerne på Facebook
Det er mange som reagerer.
Maiken Garder fra Hammerfest opprettet nylig Facebook-gruppa «Folkeopprør mot skyhøye flypriser på kortbanenettet». Hun mener folk i nord er avskåret fra å delta i samfunnet.
Fylkestinget i Troms og Finnmark har krevd både billigere ruter og flere avganger. De vil også fjerne flypassasjeravgifta.
I valgkampen lovet Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum å halvere prisene på flyruter i distriktet. Nå er han som kjent finansminister. Og opplever sikkert han har mye å bruke penger på.
I regjeringas Hurdalsplattform står det svart på hvitt at målet er halverte priser på de såkalte FOT-rutene.
Spørsmålet er om dette er et av regjeringas valgløfter som bokstavelig talt er i det blå.
El-fly er kanskje framtida ... en gang i framtida
Nå pekes det på at elektriske fly kan være en slags redning for Nord-Norge. Det er små fly, turene er som regel korte og passasjerene få.
De trenger heller ikke så lange rullebaner for å ta av, og man slipper å transportere store mengder flybensin til hver krik og krok av landet.
Men det er ikke bare rekkeviddeangsten som må kureres før vi suser rundt i elfly.
Bompengeopprøret satte norsk politikk på hodet, og protestene mot høye fergepriser ble hørt.
Regjeringa halverte fergeprisene og ga øysamfunn gratis ferge. Også det startet som en protestgruppe på Facebook.
Vil noen lytte like mye til det gryende flyopprøret?
