Hopp til innhold
Kommentar

Et av historiens største justismord

Viggo Kristiansen ble stemplet som en barnemorder, men skulle aldri vært dømt. Konklusjonen fra riksadvokaten er kraftig kost for rettsstaten.

Maurud og Kristiansen

Riksadvokat Jørn Maurud ba fredag om at Viggo Kristiansen må frifinnes i Baneheia-saken.

Foto: , / NTB/Arkiv

Riksadvokat Jørn Maurud ba fredag om at Viggo Kristiansen må frifinnes i Baneheia-saken.

Foto: / NTB/Arkiv

Riksadvokat Jørn Maurud hadde ikke noe valg. Oslo-politiet har i over halvannet år etterforsket Baneheia-saken på nytt med store ressurser. Men det ble ikke gjort funn som styrket saken mot Viggo Kristiansen. Snarere tvert imot.

Når vi i tillegg vet at bevisene fra den gang for lengst har smuldret bort var det ikke noe annet mulig utfall.

Men hvordan kunne det gå så galt? Viggo Kristiansen ble av mange beskrevet som et monster, den 21 år gamle gutten som tvang sin to år yngre kamerat til å delta i drap og overgrep mot to uskyldige småjenter.

Og det var nettopp kameraten som snakket Kristiansen inn i saken. Retten trodde så mye på Jan Helge Andersen at man så bort fra uklarheter rundt DNA og telefonbevis. Resultatet ble lovens strengeste straff for Kristiansen, mens Andersen ble løslatt i 2016.

Om vi noen gang får flere svar er lite sannsynlig slik det ser ut nå.

Svikten i politi og påtalemyndighet er ille nok. Det hele fortsatte i tingrett og lagmannsrett. Men alle sakens runder i gjenopptakelseskommisjonen er også verdt å merke seg.

Kommisjonen er ment å være en sikkerhetsventil, og skal særlige sikre at uskyldig dømte får en ny sjanse til å prøve saken sin. Det fikk ikke Viggo Kristiansen, før kommisjonen i 2021 med knappest mulig flertall besluttet en gjenopptakelse.

Like etter ble Kristiansen løslatt. Da hadde det gått et drøyt tiår siden første begjæring ble avslått av kommisjonen. Allerede i 2008 krevde Kristiansen og hans daværende advokat Sigurd Klomsæt gjenopptakelse, blant argumentene var nettopp både DNA og telefonbeviset.

Kravet ble avslått i 2010. Sett med dagens briller er det en ubehagelig tanke at Kristiansen ble sittende fengslet i ytterligere 11 år.

Avgjørelsen fra riksadvokaten vil nok tvinge frem en debatt om gjenopptakelseskommisjonen. Om hvordan kommisjonen er sammensatt og hvordan kommisjonsmedlemmene jobber. Bør kommisjonen for eksempel gjøre egen etterforskning?

Det siste året har også vist at politiet i Kristiansand satt med opplysninger om et mulig overgrepsmodus hos Jan Helge Andersen, uten at kommisjonen fikk vite om det.

Avgjørelsen fra riksadvokaten vil nok tvinge frem en debatt om gjenopptakelseskommisjonen.

Politimesteren i Agder tok allerede før avgjørelsen til orde for en full gjennomgang av hele Baneheia-etterforskningen. Riksadvokaten var også raskt ute med å kreve dette, og sier han allerede har kontaktet justisministeren om saken. Det er nok lurt. Denne saken er ytterst tragisk for alle involverte, men hvis man kan lære noe av det er det kanskje en slags trøst.

Riksadvokatens konklusjon betyr at drapet på Lena Sløgedal Paulsen nå blir stående uoppklart. Og saken har en rekke ubesvarte spørsmål. Om vi noen gang får flere svar er høyst uklart. Riksadvokaten varsler at etterforskningen mot Jan Helge Andersen vil fortsette, tiden vil vise hvilket utfall det vil få.

Det er uansett lett å forstå at den siste utviklingen er en stor belastning for jentenes foreldre, søsken og andre etterlatte. Baneheia-saken er også blitt beskrevet som et nasjonalt traume, og mange har nok problemer med å svelge konklusjonen fra riksadvokaten. Det skal man ikke glemme selv om Kristiansen og hans støttespillere naturlig nok feirer påtalemyndighetens avgjørelse.

Viggo Kristiansen kan også vente seg en tosifret millionerstatning for overlasten han er påført av politi, påtalemyndighet og domstoler. Advokat Arvid Sjødin var allerede før avgjørelsen på banen og anslo et krav på minst 30 millioner kroner. Og det er ikke urealistisk. Kristiansen har sittet fengslet hele sitt voksne liv, under strenge restriksjoner. I tillegg er han holdt ansvarlig for en av landet mest bestialske drapssaker.

Dermed skulle det bare mangle, vil nok mange si. Baneheia-saken er blitt et eksempel på hvordan rettssystemet kan svikte, og hvordan det tok altfor mange år å rette det opp. Med andre ord kan man slå fast at riksadvokatens avgjørelse betyr at rettsskandalen er et faktum.