Kronikk

Hvorfor presterer ikke norsk skole bedre?

Organiseringen av matematikk har en systemfeil i norsk skole. Det må tenkes nytt - vi må gi elevene undervisning på et nivå de kan ta til seg og oppgaver de mestrer.

Matteundervisning

Det er umulig for meg å holde en matteforelesning som har relevans for mer en halvparten av elevene, skriver Roar Aasen, rektor ved Blindheim ungdomsskole.

Foto: Illustrasjon: DAVID BECUS / Colourbox.com

Pisa inntok Norge og verden i 2000. Jeg var inspektør på en ungdomsskole og fikk gleden av å gjennomføre denne undersøkelsen på skolen vår som var trukket som deltager sammen med ca 200 andre ungdomsskoler.

Alle vil jo at det skal gå bra for våre elever, så jeg var bare sånn middels fornøyd med elevgruppa fra 10. trinn som ble trukket ut, ca 1/3 av vel 100 elever, og noen av dem ville jeg nok ha valgt bort om jeg hadde kunnet.

Dessuten hadde vi i 1997 innført ny læreplan, og elevene våre hadde da i tre år brukt 20 prosent av tida til tema- og prosjektarbeid. De hadde altså «mista» mange reine fagtimer. Jeg vet at i vårt område var det få, om noen, som hadde omorganisert skolen så mye som vi hadde gjort.

Dette er lenge siden, så jeg kan nevne resultatet for vår skole – og de som gikk ut i 2000 kan sole seg i glansen. Vi havnet på nivå med Finland i lesedelen (556) og på nivå med Sør-Korea i realfagsdelen (547). Tema- og prosjektarbeid kan umulig være hele årsaken til Norges middelmådige resultat.

Les også:

Strekker seg mot et lavt mål

Siden har vi ikke fått delta. Synd, eller kanskje bra for oss? Vi har siden da innført ny læreplan - Kunnskapsløftet. Resultatet for 2012 er nå kommet. Norge sank på rankingen igjen etter et lite oppsving i 2009. Spørsmålet er: Hvorfor presterer ikke norsk skole bedre?

Har vi så gode resultat på områder som ikke blir målt i Pisa at resultatet er OK? I Norge trives elevene i skolen, og disiplinproblemer blant 15-åringene er blitt merkbart færre de siste årene.

Roar Aasen, rektor

Eller har vi så gode resultat på områder som ikke blir målt her at resultatet er OK? I Norge trives elevene i skolen, og andre undersøkelser viser også at disiplinproblem blant 15-åringene er blitt merkbart færre de siste årene. Det er også min erfaring.

Men matematikkferdighetene blir ikke bedre, trass i nye læreplaner. Jeg har i tillegg til å være skoleleder vært matematikklærer i over 30 år og konkluderer med at mye er bedre, men de reine matematikkunnskapene er ikke blitt bedre i denne perioden. Læreplanene i matematikk har blitt endret flere ganger, men det er typisk for Norge at det nivået (de beste) elevene skal strekke seg mot er lavere enn mange av landene som vi blir sammenlignet med.

Jeg har også vært på noen skolebesøk utenom Norden, og det er ikke vanlig at elever som presterer på ulikt nivå går i samme klasse eller samme skole når de er 15-16 år. Jeg vil kjempe i det lengste for enhetsskolen. Den sosiale gevinsten for samfunnet av at alle er sammen til de er 16, er enorm. Den er mye viktigere enn noen poeng på matematikkskalaen på Pisa.

Kan ikke treffe alle

Men: Matematikkfaget er spesielt. Dette faget lærer elevene nesten bare på skolen. Andre fag har en ikke uvesentlig læring fra vanlige samfunnsaktiviteter som å se TV, surfe på Internett eller arbeide/spille på en PC. Jeg har derfor ofte tenkt at organiseringen av matematikk har en systemfeil i norsk skole.

Jeg vil kjempe i det lengste for enhetsskolen. Den sosiale gevinsten for samfunnet av at alle er sammen til de er 16, er enorm. Den er mye viktigere enn noen poeng på matematikkskalaen på Pisa.

Roar Aasen, rektor

Elever ønsker at læreren skal gå igjennom lærestoffet i matematikk i timene. Dersom jeg har en klasse på 28 elever i matematikk på 10. trinn, er det umulig for meg å holde en forelesing som har relevans for mer 40-50 prosent av elevene. Dersom jeg setter elevene i gang med læringsarbeidet, rekker jeg heller ikke over alle i løpet av timen.

Å lære matematikk krever arbeid og motivasjon på alle nivåer. Gangetabellen må læres og vedlikeholdes. Det gjelder også addisjon og subtraksjon med håndterlige tall. Dette er for mange hardt arbeid. PC-en er full av «morsomme» spill som kan hjelpe elevene med dette. Det finnes ingen lærer som kan trylle inn automatisering av gangetabellen. Min erfaring er at en så enkel, men sentral ting som gangetabellen sitter dårligere enn før.

Les også:

Må tenke nytt

Læreplanen Kunnskapsløftet kom blant annet som et av resultatene av PISA-undersøkelsene i 2000 og 2003 der særlig den fra 2003 gav nedslående resultater. Vi fikk en positiv utvikling i 2009 på alle de tre områdene som blir undersøkt: lesing, matematikk og naturfag, men har så fått en tilbakegang i 2012. I denne sammenhengen bør det også nevnes at ved ungdomsskoleeksamen i 2013 fikk over 10 prosent av de som var opp til eksamen i matematikk, karakteren 1. Dette er dramatisk.

Trenger vi en ny læreplan? Jeg vet ikke. Jeg har vært igjennom mange siden 1970-tallet da jeg startet. Det fokuset som er på læreren er helt rett. Den dyktige læreren er mye viktigere en læreplanen. De som er i skolen må bli satset på, og vi må sørge for at de beste av våre unge vil gå inn i læreryrket. Det siste er ikke noe som skolen kan lære elevene. Det kreves en holdningsendring i samfunnet.

Satsingen på skolen skal i stor grad handle om videreutdanning av matematikklærere. Innholdet i denne videreutdanninga er svært viktig.

Det må tenkes nytt - også om noe så enkelt som å få gitt elevene undervisning på et nivå de kan ta til seg, gi dem oppgaver som de mestrer og å kontrollere at arbeid er gjort og at læringsmål er nådd. Det gjelder også et matematisk språk og refleksjon innenfor faget.

God matematikkundervisning krever mye av lærerne og lærene må kreve mye av elevene.