NRK Meny
Kronikk

En dom over de rødgrønne

Pisa-undersøkelsen som ble offentliggjort i dag viser nedslående resultater. Norge faller, særlig i matematikk.

Skole

Det er ikke så rart at Kunnskapsløftet sporet av med tre SV-statsråder som etterfulgte hverandre i Kunnskapsdepartementet, skriver Henrik Asheim (H).

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Den avgåtte rødgrønne regjeringen var veldig opptatt av å fortelle en historie om at norsk skole var på rett vei under deres styre. Riktignok viste Pisa-undersøkelsen fra 2009 at resultatene bedret seg noe, men dagens resultater viser at Kunnskapsløftet sporet av under den rødgrønne regjeringen.

I sin bok «Politikk er å ville» skriver tidligere statsråd og SV-leder Erik Solheim: «Lærerne må få makt og myndighet til å skape en god skole. Når SV har svekket sin troverdighet som skoleparti etter åtte år i regjering, er det fordi man ikke har satt dette store lærerløftet i sentrum.»

Solheim har helt rett i sin analyse. De siste årene med rødgrønt flertall førte til at fokuset i skolepolitikken sakte, men sikkert flyttet seg fra tiltak som øker kunnskapen i skolen til innføring av frukt og grønt, gratis kulturskoletime i SFO og valgfag i ungdomsskolen. Når satsingen i budsjettet går til dette, tas de fra det som skaper økt læring i klasserommet, nemlig en god lærer.

Sporet av med SV

Det er ikke så rart at Kunnskapsløftet sporet av med tre SV-statsråder som etterfulgte hverandre i Kunnskapsdepartementet. SV var den sterkeste kritikeren av reformen da den ble lansert av Kristin Clemet.

SV gikk i 2005 til valg på et program som var mot karakterer, mot eksamen, de ville ikke stille krav til generell studiekompetanse og de ville ikke ha opptakskrav til lærerutdanningen.

Henrik Asheim, Høyre

På tross av at partiet etterhvert tok inn over seg viktigheten av å gjennomføre reformen, hadde partiet aldri eierskap til den. SV gikk i 2005 til valg på et program som var mot karakterer, mot eksamen, de ville ikke stille krav til generell studiekompetanse og de ville ikke ha opptakskrav til lærerutdanningen.

Med det utgangspunktet er det neppe så overraskende at gjennomføringen og videreutviklingen av reformen ble noe halvhjertet fra den rødgrønne regjeringen.

Sammen med SV satt Ap og Sp. De to andre partiene diskuterte knapt skolepolitikk, en linje de tilsynelatende har valgt å videreføre i opposisjon. I debattene i Stortinget, og i samfunnet som sådan, er Ap fullstendig fraværende med mindre de kan snakke om de 3 prosentene av elevene som har valgt å gå på friskole.

Satse på det viktigste

For å løfte kunnskapen i norsk skole, må vi satse på det viktigste først. Derfor har Høyre/Frp-regjeringen lagt om skolepolitikken betydelig. Ressursene spores vekk fra tiltak som frukt og grønt og over på etter- og videreutdanning av lærere.

For å løfte kunnskapen i norsk skole, må vi satse på det viktigste først. Ressursene spores vekk fra tiltak som frukt og grønt og over på etter- og videreutdanning av lærere.

Henrik Asheim, Høyre

Med regjeringsskiftet og Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet er Kunnskapsløftet tilbake på sporet. Det siste budsjettet de rødgrønne etterlot seg, økte ikke satsingen på lærerne med en eneste krone. Da den nye regjeringen overtok, var dette en av de største endringene i budsjettet.

Det er naturligvis fint at Ap nå sier at de også er for denne økningen. Men i åtte år, med rent flertall og voksende budsjetter, var de ikke i nærheten av å prioritere det som skaper økt kunnskap.

Les også:

Tilbake på rett spor

Dette er ikke bare en dom over SV men over hele den rødgrønne regjeringen, og det måtte et regjeringsskifte til for å få skolen tilbake på rett spor.

Henrik Asheim, Høyre

Og for å avslutte der jeg startet, med et sitat av Erik Solheim fra hans bok:
«I stedet for det store lærerløftet har SV vektlagt ressursnorm i skolen. Men gode lærere er viktigere enn flere lærere».

Dette er ikke bare en dom over SV men over hele den rødgrønne regjeringen, og det måtte et regjeringsskifte til for å få skolen tilbake på rett spor.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «PISA-grafikk» i nytt vindu