NRK Meny
Kronikk

Norsk skole er på rett vei!

Pisa-undersøkelsen forteller ikke hele sannheten om norsk skole.

halvorsen

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen er sikker på at norsk skole er på rett vei, på tross av Pisa-resultatene som ble offentliggjort tirsdag.

Da Pisa-resultatene for 2009 ble offentliggjort og norske elever viste klart bedre resultater enn i 2006, var Høyre raskt ute og ville ta æra for framgangen etter fire år med rødgrønn regjering.

Når norske elever i 2012 holder på framgangen fra 2009 i lesing og naturfag, men har en liten tilbakegang til 2006 nivå i matematikk, mener Asheim fra Høyre at det er en «dom over de rødgrønne». Han skriver at «Norge faller, særlig i matematikk».

Det er rett og slett feil, og norske elever og lærere fortjener større etterrettelighet i skoledebatten.

Ikke alt kan måles

Pisa-resultatene forteller ikke hele sannheten om norsk skole, verken når pilene peker oppover eller nedover. Norsk skole har et bredt samfunnsmandat og skal forberede eleven på arbeidslivet – og på selve livet. Mange kvaliteter i norsk skole lar seg ikke tallfeste eller rangere.

Hvorfor kan jeg være så sikker på at norsk skole er på rett vei? Det er fordi vi vet fra Pisa, andre internasjonale undersøkelser og norsk forskning om kunnskapsløftet, at norsk skole nå jobber systematisk med det vi vet gir gode læringsresultater.

Pisa, andre internasjonale undersøkelser og norsk forskning om kunnskapsløftet, viser at norsk skole nå jobber systematisk med det vi vet gir gode læringsresultater.

Kristin Halvorsen, tidl. kunnskapsminister (SV)

Forskeren Marit Kjærnsli formulerte det slik da hun la fram de norske Pisa-resultatene: «Selvsagt skulle vi ønske at resultatene gikk raskere oppover, men både Pisa-resultatene og annen forskning tyder på at skolen er på rett vei».

I de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS fra 2011 viser særlig norske fjerde- og femteklassinger god framgang i både lesing og naturfag – ingen andre land i TIMSS-studien kan vise til så sterk framgang som norske fjerdeklassinger i matematikk.

Les også:

En skole i utvikling

Alle som jobber i skolen, er elever i skolen eller foreldre, vet at det skjer viktig utviklingsarbeid i norsk skole hver eneste dag:

• TIDLIG INNSATS: Det arbeidet systematisk med at elever som strever med lesing eller regning skal oppdages tidlig og få hjelp og tilrettelegging med en gang. Den tidligere «vente og se» holdningen er erstattet med «tidlig innsats». Den rødgrønne regjeringa har jobbet systematisk for dette bl.a. med flere timer i småskolen og en ekstra milliard til kommunene for å støtte opp om dette.

• TYDELIGE LÆRINGSMÅL: Vurdering for læring er et omfattende program for å styrke skolens tilbakemeldinger til elevene slik at de vet hva de mestrer, hva de må jobbe mer med og hvordan de skal gjøre det. Det er definert tydeligere læringsmål i læreplanene og det legges større vekt på læringsutbytte enn tidligere.

• NY LÆRERUTDANNING: En ny lærerutdanning er etablert og de første lærerne som utdannes etter ny ordning tar eksamen i 2014. En egen ekspertgruppe har fulgt utviklingen av den nye lærerutdanningen underveis. Kvaliteten på matematikkopplæringen for lærere har allerede vært et viktig tema. Søkningen til lærerutdanningene har økt med 60 prosent siden 2008.

• ETTERUTDANNING: Lærererløftet har allerede vært i gang i flere år. For 2014 la det rødgrønne budsjettet opp til at 9000 lærere og rektorer skulle få etter- og videreutdanning. Kommunenes andel til videreutdanning av lærere har blitt redusert fra 40-25 prosent. Kommunene har fått tilslag for alle plassene de har søkt om til videreutdanning for lærere. Hele Stortinget er nå enige om ytterligere forbedringer, men det er fremdeles et spørsmål om kommunene vil følge opp. Her vil den generelle kommuneøkonomien være viktig for gjennomføringen, men også kommunenes forpliktelse til å delta.

Alle som jobber i skolen, er elever i skolen eller foreldre, vet at det skjer viktig utviklingsarbeid i norsk skole hver eneste dag.

Kristin Halvorsen, tidl. kunnskapsminister (SV)

• FAGLIGE KRAV: Det er innført strengere kompetansekrav i fag både for ansettelse av lærere og for læreres undervisning for å sikre lærere med fordypning i fag, særlig i ungdomsskolen og i videregående skole.

• UNGDOMSSKOLEN: Høsten 2013 startet et omfattende program for å ruste opp hele ungdomsskolen med bl.a. etterutdanning for alle lærere i klasseledelse, regning, lesing og skriving for å gjøre opplæringen mer praktisk, relevant og variert.

• TID TIL ELEVENE: Vi tok allerede i 2005 pause i de nasjonale prøvene, reduserte antallet og endret tidspunktet i samarbeid med lærerorganisasjonene, elever og foreldre. Vi la ikke til rette for rangering i offentliggjøring av resultatene, og vi har sterkt oppfordret kommunene til å ikke innføre flere tester enn de som gjennomføres nasjonalt. Vi har fjernet kravet om over 50.000 halvårsrapporter knyttet til spesialundervisning for å redusere byråkratiet for lærere. Vi har øremerket 600 ekstra lærerstillinger til ungdomsskolen for å teste ut hvordan vi kan styrke opplæringen gjennom det lærere etterspør mest: flere lærere for å få tid til å følge opp hver enkelt elev.

• LÆRINGSMILJØ: Det er jobbet systematisk med bedre læringsmiljø og mot mobbing. Pisa-2012 viser klar forbedring når det gjelder bråk og uro. Godt læringsmiljø er også viktig for gode skoleresultater.

Ingen svenskeesperimenter

Mye av dette har høyresida raljert med underveis, men vil videreføre nå.
Den største trusselen mot det viktige utviklingsarbeidet som pågår i norsk skole er hvis Høyre og Frp gjør alvor av sin privatiseringsiver.

Vi rødgrønne stoppet omfattende privatisering av norsk skole i 2005. Sverige har gjennomført det. De svenske Pisa-resultatene viser klar nedgang i alle fag hvert eneste år. De er dårligst i OECD.

De siste 8 årene har vi slått ring rundt fellesskolen. Vi lykkes bedre enn de fleste andre land i å utjamne forskjeller i norsk skole.

Kristin Halvorsen tidl. kunnskapsminister (SV)

Det er ingen grunn til utsette norsk skole for svenskeeksperimenter. De siste 8 årene har vi slått ring rundt fellesskolen. Vi lykkes bedre enn de fleste andre land i å utjamne forskjeller i norsk skole. Det er et verdivalg og et kunnskapsvalg å sikre alle elever en skole av god kvalitet.

Vend om i tide.