Kommentar

Dommen er dårlig nytt for de andre kvinnene

Dommen mot den såkalte IS-kvinnen kan gjøre det vanskeligere for de andre norske kvinnene i Syria å komme hjem. Retten slår nemlig fast at det er straffbart å ha vært husmor for IS-krigere.

IS-kvinnen i retten

I RETTEN: Den 30 år gamle kvinnen har sittet ukevis i Oslo tingrett.

Illustrasjon: Esther Maria Bjørneboe

Hverken den 30 år gamle norsk-pakistanske kvinnen eller forsvarerne hennes, ble hørt i Oslo tingrett. Dommen er tydelig på at hun har gjort seg skyldig i IS-deltagelse, og at hun må straffes deretter. Det er selvsagt et nederlag for tiltalte selv, men også for de gjenværende norske kvinnene i Syria.

Felt av egen forklaring

For nå har tingretten slått fast at det er straffbart å passe hus og barn mens ektefellen kriger for IS. Retten mener 30-åringen handlet med vitende og vilje, og at hun derfor oppfyller kravene til straff. Langt på veg felles hun av sin egen forklaring.

«Retten har lagt stor vekt på tiltaltes forklaring. Når den sammenholdes med øvrige bevis som chattemeldinger og avlyttede telefonsamtaler, finner retten det bevist ut over enhver rimelig tvil at vilkårene for straff er til stede», heter det i dommen. «Hun var en støttespiller som muliggjorde jihad. Hun har stått for et aktivt og kvalifisert bidrag til terrororganisasjonen», skriver retten videre. Klarere kan det nesten ikke sies.

Lav terskel

Dommerne ser helt bort fra forsvarernes påstand om at kvinnen var utsatt for menneskehandel. Skal vi tro dommen visste tiltalte hva hun gjorde da hun reiste til Syria, og retten mener hun var klar over at forholdene for kvinner var helt annerledes i det IS-kontrollerte området. Og selv om hun ikke bar våpen eller deltok i krigen, mener Oslo tingrett at terskelen for IS-deltagelse er så lav at hun kan dømmes.

«Retten legger til grunn at deltagerbegrepet er ment å være meget vidtfavnende, og at terskelen for å bli ansett som deltager ikke ligger særlig høyt», skriver dommerne i begrunnelsen

Rabatt for samarbeid

Når det gjelder straff er det liten rettspraksis å vise til. 30-åringen er den første kvinnen som står tiltalt i en norsk rettssal etter opphold i IS-områder. Men retten mener straffen ville vært enda strengere dersom hun ikke hadde samarbeidet. Det at kvinnen har lagt kortene på bordet, og også forklart seg om andre, gav henne litt rabatt.

Retten legger også vekt på at hun reiste til Syria før det ble straffbart å slutte seg til IS. Bevisførselen har vist at kvinnen gjorde forsøk på å komme seg bort fra IS-området, men det har ifølge retten ingen betydning. «Allmennpreventive hensyn veier tungt, og sett hen til sakens alvor kan det ikke være rom for å redusere straffen fordi kvinnen gjorde forsøk på å reise ut», konkluderes det i dommen.

Reaksjoner på straffen

Det tok ikke lang tid før det kom reaksjoner på dommen fra det politiske miljøet. Frps Jon Helgheim er ikke uventet kritisk til straffenivået. Men det er som Helgheim selv sier en annen diskusjon. Høyesterett har slått fast at normalstraffen for en fremmedkriger er fire år og seks måneders fengsel. Da ville det neppe vært holdbar rett å dømme kvinnen i denne saken strengere.

Mange husker denne saken fordi den førte til at nettopp Frp brøt ut av regjeringen. Men den politiske siden nevnes ikke med et ord i dommen. Heller ikke den nøye planlagte operasjonen norske myndigheter satte i verk for å hente kvinnen og barna. Dette er omstendigheter som er irrelevante for spørsmålet om skyld og straff.

Fire kvinner i Syria

30-åringen anket dommen på stedet. Det var ingen overraskelse. Gitt sakens prinsipielle karakter er det all grunn til å tro at saken vil få en ny behandling i lagmannsretten. Men om resultatet vil bli et annet er nok mer usikkert.

Dårlige kommunikasjonslinjer til tross. Det er all grunn til å tro at nyheten om dommen raskt vil nå de gjenværende kvinnene i Syria. For tiden sitter det fire norske kvinner i ulike interneringsleirer i det krigsherjede landet. Sammen med dem er det, etter det NRK får opplyst, fire barn.

Hvis dommen fra Oslo tingrett blir stående vil det utvilsomt gjøre det vanskeligere for både mødre og barn å komme hjem. Kvinnene kan da regne med en pågripelse så fort de krysser grensen til norsk jord. Historiene deres er ulike, men hovedtrekkene for flere ligner på det tingretten nå har vurdert. Dermed er dommen nedslående lesning også for dem.