Kommentar

Kan bli dømt selv om hun blir trodd

Dommerne har fått høre sterke skildringer om IS-kvinnens år i Syria. Hun har også fått støtte av flere vitner. Det betyr ikke at hun blir frifunnet.

Den terrortiltalte 30-åringen under utspørringen fra statsadvokat Geir Evanger.

Et av hovedtemaene i saken er om den tiltalte kvinnen forstod, eller burde ha forstått, konsekvensene av reisen til IS-området, skriver NRKs kommentator..

Illustrasjon: Esther Maria Bjørneboe

En uke ut i rettssaken kan man si at mye har gått tiltaltes veg i Oslo tingrett. Forklaringen hennes har fått støtte av både vitner og sakkyndige. Det virker også som at sakens parter langt på veg er enige om hovedtrekkene i det hun forteller. Spørsmålet er hvilket inntrykk historien har gjort på dommerne.

Detaljene i det hun har fortalt er grufulle. Særlig når det gjelder behandlingen hun skal ha fått av sine to første ektemenn. Ifølge kvinnen ble hun i flere år utsatt for vold, tvang og overgrep. Allerede fra første stund skal hun ha ønsket seg hjem. Men hun ble angivelig hindret av ektemennene.

Hovedårsaken til at den da 22 år gamle kvinnen i det hele tatt reiste til Syria skal ha vært forelskelsen i den kjente fremmedkrigeren Bastian Vasquez. «Hun var blind av kjærlighet», forklarte en venninne som hadde kontakt med henne før hun reiste. En annen beskrev tiltalte som «genuint snill, og så ærlig og ekte at jeg bare syntes synd på henne».

Dommerne kan legge forklaringen hennes til grunn, og likevel finne henne skyldig.

Begge vitnene avviste at hun hadde ekstreme tendenser før avreise. Det gjenstår å se om retten tror på at kjærlighet var hovedmotivet for reisen til det krigsherjede området. Et av hovedtemaene i saken er om hun forstod, eller burde ha forstått, konsekvensene av reisen.

Hvis retten svarer nei på dette punktet er hun trolig et skritt nærmere frifinnelse.

Et annet tema er om det var mulig for henne å komme seg ut, dersom hun ville det. Dette gikk professor Brynjar Lia langt i å avvise i sitt vitnemål fredag. «Kan hennes forklaring om at det var umulig å forlate disse områdene, stemme med virkeligheten?», ville en av forsvarerne vite. «Ja, det tror jeg absolutt», var konklusjonen fra den sakkyndige.

Det er også en uttalelse som kan bli vektlagt av dommerne. Lia er en av Norges mest anerkjente eksperter på ekstrem islamisme.

Men det er også mulig å stille spørsmål ved deler av den tiltalte kvinnens forklaring. For eksempel når det kommer til den tredje ektemannen. De to første mennene er i dag døde, og kan derfor ikke svare for seg. Det må også dommerne ha i bakhodet. Den tredje ektemannens skjebne er ikke kjent, men mye tyder på at han fortsatt er i live.

Mye av det som står i tiltalen har hun selv bekreftet.

De to giftet seg i 2017, halvannet år før kalifatets fall. Den tredje mannen skal ha vært en venn av ektemann nummer to, shariadommeren fra Egypt. Men tiltalte avviser at også den siste ektemannen var sentral i IS.

Hun påstår tvert imot at han solgte mat og mobiltelefoner, og at han på mange måter levde et sivilt liv i den intense krigssonen.

De to skal ha flyttet hele ti ganger på halvannet år. På mange måter fulgte de frontlinjen, før de endte opp i byen Baghouz som regnes som IS' siste skanse.

Det var tydelig at denne delen av forklaringen interesserte dommeren. «Hvordan skaffet du mat til barna undervegs?», ville tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen vite. «Det var alltid mannen som hentet mat. Han fikk penger som overskudd fra salg av mobiler eller yoghurt» «Så han opprettet ny næringsvirksomhet etterhvert som han flyttet fra landsby til landsby?» «Ja, det er samme folk, du lærer deg hvor markedene er og sånne ting», svarte tiltalte.

Begge vitnene avviste at hun hadde ekstreme tendenser før avreise.

Spørsmålet er om rettens leder slår seg til ro med svarene han fikk på dette punktet. Aktoratet mener også denne mannen var knyttet til IS, og at familien fikk sine penger derfra.

Det er likevel for tidlig for retten å felle en dom over kvinnens gjøren og laden i Syria. Det gjenstår ennå to uker med bevisførsel. Blant annet skal PST legge frem sine funn. Dette dreier seg om avlyttede telefonsamtaler, og utskrifter fra Facebook-profiler og chattegrupper. Kanskje blir bildet litt klarere da.

Men allerede nå vet vi at kvinnen ifølge eget utsagt «var ganske radikal i tankegangen» før avreise. Og på direkte spørsmål i retten svarte hun bekreftende på at hun på den tiden var positiv til voldelig jihad. I dag hevder både 30-åringen og forsvarerne at hun er avradikalisert, og at livet nå handler om å ta vare på de to barna.

Vi skal huske at tiltalen mot henne dreier seg om deltagelse i en terrororganisasjon. Påtalemyndigheten mener hennes bidrag var å passe hus og hjem, lage mat og ta vare på barna, mens ektemennene på hver sin måte kjempet for IS.

Spørsmålet er om retten tror på at kjærlighet var hovedmotivet for reisen.

I tillegg mener aktoratet at hun fikk økonomisk støtte fra gruppen, og hun skal ha uttalt seg positivt om livet i kalifatet til potensielle kvinnelige medlemmer som satt hjemme i Norge.

Retten må finne tiltalen mot henne bevist ut over enhver rimelig tvil dersom hun skal kunne dømmes. Men mye av det som står i tiltalen har hun jo selv bekreftet.

Det kan derfor skje at dommerne i denne saken legger forklaringen hennes til grunn, og likevel finner henne skyldig.

Men da må flertallet mene at det hun har gjort er straffbart.