Norsk økonomi er på full fart oppover, og arbeidsledigheten er på full fart ned.
Faktisk er farten i norske bedrifter nå så høy, at de mangler folk. På kort til har man altså gått fra en situasjon der vi har hatt 270.000 ledige rett etter pandemien rammet, til at man i enkelte bransjer nå ikke klarer å få tak i nok folk.
Man merker det godt i bransjer som servering og restaurant, der det for eksempel er mangel på kokker.
Onsdag møtte NRK en som nå får hjelp til å ta fagbrev som ernæringskokk. 41 år gamle Isatou Jawara (bildet over) går et tilrettelagt løp gjennom et samarbeid mellom storkjøkkenet på Ullevål sykehus, Voksenopplæringen og Nav.
Å gi folk som Jawara den riktige kompetansen, vil også føre til at hun mest sannsynlig vil lande en fastjobb etter endt utdanning.
- LES OGSÅ:
Langt tilbake til normalen
Men selv om bilkøene inn til byene er tilbake, og mange føler at koronapandemien er over – er ledigheten fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er langt unna å være tilbake til normalen.
Faktisk er vi på et høyere ledighetsnivå nå, enn under oljekrisen og finanskrisen. Både i starten av 2016 (oljekrisen) og i starten av 2010 (finanskrisen), var ledigheten på 5,2 prosent, ifølge tall fra Nav.
I juli viste Nav-tall en arbeidsledighet på 5,3 prosent. Det betyr at 150.000 er uten jobb.
Mange av dem er permitterte, og har god sannsynlighet for å komme tilbake i jobb. Andre kommer til å få det verre.
Nå opplyser NAV til NRK at nesten 70.000 arbeidssøkere vil trenge spesiell oppfølging for å komme seg tilbake i arbeidslivet.
- LES OGSÅ:
Forskjellene øker
De siste fire månedene har man fått 65.000 færre arbeidssøkere. Størsteparten av disse befinner seg i en gruppe Nav hadde definert som personer de ikke trodde ville trenge hjelp for å komme seg tilbake igjen i jobb.
Nedgangen kommer altså blant de som ikke trenger hjelp, folk som for eksempel er permittert eller har høy utdannelse.
I gruppen som Nav derimot på forhånd mente ville trenge hjelp, har svært få kommet tilbake i jobb. Funnene viser at det er spesielt tre grupper som blir stående utenfor:
- De som har vært ledige lenge
- Folk med innvandrerbakgrunn
- Folk som mangler de riktige kvalifikasjonene
Må tilbake i jobb raskt
For både velferdsstaten og for de som er arbeidssøkere, er det kritisk å få disse raskt tilbake i arbeid.
Man vet fra tidligere kriser at rundt en tredjedel som mister jobben får jobb igjen omtrent med en gang. En tredjedel kommer tilbake etter et halvt år, mens den siste tredjedelen blir langtidsledige.
Ikke overraskende er det de svakeste, altså de med lav utdanning eller de med deltidsjobber, som ender i den siste gruppen.
Det er også en tendens man har sett gjennom denne krisen, kanskje i enda større grad enn tidligere. Under oljekrisen for eksempel, var det mange med høy utdanning som ble rammet, og dermed klarte de i større grad å komme tilbake til arbeidslivet.
Under koronapandemien viser for eksempel studier fra Frisch-senteret, at de sosiale forskjellene i ledighet har blitt større gjennom krisen.
Vanskelig for de svakeste
Det er flere grunner til å tro at det ikke vil bli lett for den svakeste gruppen, selv når ledigheten kommer ned på et normalt nivå igjen.
Ifølge seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret har veien tilbake til arbeidslivet etter pandemien vært selektiv, og de sosiale forskjellene har blitt forsterket. Folk med lav utdanning eller innvandrerbakgrunn har i mindre grad enn andre grupper greid å komme tilbake.
Mye tyder på at arbeidslivet har blitt tøffere gjennom pandemien, og at bedrifter som har gått på sparebluss ikke har like stor vilje til å ta tilbake ansatte som ikke bidrar 100 prosent.
Det blir mindre og mindre plass til folk som sliter med for eksempel helse.
Får testet ut å ha færre ansatte
Flere bedrifter har «testet ut» å måtte leve med færre ansatte, og har oppdaget at de klarer seg med færre arbeidstagere, eller at noen arbeidstagere er overflødige.
Det er ikke tvil om at koronapandemien har bidratt til en skikkelig dytt når det gjelder omstilling.
Tenk bare selv på hvor mye mer netthandel du har drevet med det siste halvannet året, eller hvor mange ganger du selv har skannet menyen på restaurant.
Må holde flere i jobb
Å holde flest mulig i jobb, blir myndighetens viktigste jobb fremover. Inntektene fra oljen minker, og utgiftene til folketrygden øker fremover. Eldrebølgen, og kostnadene forbundet med den, er en enorm hodepine.
For å sikre at færrest mulig nå faller utenfor for godt, har både Nav, regjeringen, politikere og arbeidsgivere en stor jobb å gjøre fremover.
Det er en lang vei å gå for å klare å tilrettelegge for flest mulig. Da må man også ha vilje til å ha folk i staben som ikke bidrar 100 prosent.
