Kommentar

Desperasjon i Oslos boligmarked

Boligmarkedets himmelferd vil ingen ende ta.

Sørenga

Boligprisgaloppen fortsetter i Oslo. Her fra Sørenga.

Foto: Anders Fehn / NRK

Boligmarkedet i Oslo bærer preg av desperasjon. Måned etter måned ser man at prisgaloppen bare fortsetter:

Det er flere faktorer enn bare selve tallene, som vitner om at kjøperne ønsker å sikre seg bolig- nesten for enhver pris:

Den første faktoren er kupping av budrunder – altså at man legger inn bud før visning før alle andre.

Den seneste tiden har boligmeglerne også sett en økt tendens til lukkede bud, det vil si at man legger inn et hemmelig bud som står en viss tid – uten av megleren får lov til å informere de andre i budrunden.

Begge metodene brukes for å sikre seg et fortrinn i det hete boligmarkedet, og blir mer og mer brukt jo mer markedet stiger.

Les mer om det hete boligmarkedet her: Siden nyttår har boligen til 4 millioner steget med 100.000 kroner

Det er naturlig å trekke frem spesielt fem faktorer som driver boligmarkedet i Oslo nå:

1. Få boliger til salgs

Tilbudet, altså boliger til salgs, klarer ikke å ta unna for den enorme etterspørselen – altså behovet for boliger.

Mange, både økonomer og bransjen selv, peker på at det bygges for få boliger i Oslo – blant annet i forhold til hvor stor befolkningsveksten er der. Eiendom Norge mener at noe som ville ha hjulpet, er å gjøre noe med leilighetsnormen i Oslo.

Størrelsen på nye Oslo-boliger reguleres nemlig av en leilighetsnorm fra 2007. Den forbyr blant annet bygging av nye ettromsleiligheter og boliger på under 40 kvadratmeter for å unngå «hyblifisering», og for å få flere barnefamilier til å bli boende i indre by.

2. Historisk lave renter

Tidlig i koronatiden kuttet Norges Bank på kort tid styringsrenten til null, som er det laveste nivået noensinne.

Det betyr at de aller fleste av oss nå har en boliglånsrente under 1,5 prosent.

Målet til Norges Bank var å hjelpe bedrifter og husholdninger rammet av arbeidsledighet gjennom krisen. Rentekuttene har imidlertid fått en uheldig bieffekt, der alle de som fortsatt står i full jobb har fått svært mye mer å rutte med – blant annet til boligkjøp.

Styringsrente i Norge

20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
Oppdatert 12. april

3. Psykologi

Mange er redd for at markedet løper fra dem, og går mye lenger i budrundene enn de kanskje hadde tenkt.

Folk som kanskje ikke tenkt å kjøpe bolig akkurat nå kan også føle seg tvunget til å kjøpe «før det er for sent».

4. Korona

Veldig mange voksne sitter på hjemmekontor, og mange ungdommer sitter på hjemmeskole.

Det har ført til at mange ser et behov for mer plass.

Man reiser også mindre og er mer hjemme, som også fører til at mange har ønsket å kjøpe både større og bedre bolig.

5. Mange kjøper før man selger

Fordi boligmarkedet er så stramt, er det mange som nå venter med å selge til man har sikret seg ny bolig. Det fører til at mange boliger holdes tilbake fra markedet, og forsterker stramheten.

Noen økonomer peker på at en del av disse låste boligene etter hvert til komme ut i markedet, som vil bedre balanse.

Hva skal til for å dempe?

For at boligmarkedet i Oslo skal bli dempet, i hvert fall på kortere sikt – er det stort sett en ting som gjelder, nemlig at renten settes opp.

Tidligere onsdag gikk Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen ut og gjorde noe så sjeldent som å oppfordre Norges Bank til å sette opp styringsrenten allerede i juni.

De aller fleste økonomer tror at det første renteøkningen kommer i løpet av høsten.

Uansett blir det ikke en voldsom renteoppgang med det første. Norges Bank må også veie hensynet til et næringsliv som i mange bransjer (hotell, restauranter og reiseliv) fortsatt ligger nede med brukket rygg.

Mange bedrifter har behov for lave renter en stund til.

Boliglånsforskriften kan bli aktuell

Et annet virkemiddel som har vist seg å være effektivt tidligere, er å stramme inn boliglånsforskriften. Da den kom i 2015 bidro den til å dempe boligprisveksten.

Forskriften som gjelder nå sier blant annet at man ikke kan låne mer enn 5 ganger inntekt.

Finanstilsynet anbefalte i høst at den burde reduseres til 4,5 ganger inntekt, blant annet for å hindre finansielle ubalanser – som kraftig gjeldsvekst kan føre til.

Finansminister Jan Tore Sanner fulgte ikke rådet til Finanstilsynet den gangen.

Med en sentralbank som er til dels bundet av hensynet til næringslivet, spørs det om ikke Sanner må se på Finanstilynets forslag en gang til.

Det er kanskje det som må til for å bremse markedet.