Sanner trosser Finanstilsynet: Strammer ikke inn lånekrav

Finansdepartementet vil fortsette å la boligkjøpere låne inntil fem ganger inntekten.

Korona, økonomiske tiltak fra regeringen

Finansminister Jan Tore Sanner.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Dagens forskrifter fungerer godt. Jeg ser derfor ingen grunn til å stramme inn, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Regjeringen har vært i tenkeboksen om dagens krav til boliglånskunder burde strammes inn.

Etter sprikende råd fra faginstansene, vil regjeringen videreføre de fleste kravene til boliglån slik de er i dag. Men forskriften for boliglån og forbrukslån slås sammen til én forskrift.

Boliglånsforskriften setter klare begrensninger for hvor mye lån bankene får innvilge til boligkjøperne.

Hvis du går i banken, får du som regel ikke låne mer enn fem ganger inntekten, du må stille med 15 prosent i egenkapital av boligens verdi, og du må ha romslig nok økonomi til å tåle at lånet får 5 prosentpoeng høyere rente.

Formålet med kravene er å sørge for bankene bidrar til å få ned gjeldsveksten til nordmenn. Men kravene er ikke strenge nok, mente Finanstilsynet, og rådet regjeringen til å stramme inn.

Finanstilsynet og Norges Bank kom med ulike råd

Boligprisene har skutt fart i år etter Norges Bank satte styringsrenten til null og forskriften midlertidig ble myket opp. Prisen for bruktboliger er nå 7,8 prosent høyere enn for ett år siden.

Prisveksten er én av de viktigste driverne for gjeldsveksten. Særlig førstegangskjøpere låner inntil maksgrensen på fem ganger inntekt.

Selv om alle faginstansene er enige om at det er bekymringsfullt at gjelden til nordmenn øker raskere enn inntekten, har rådene spriket til regjeringen:

  • Finanstilsynet mente i likhet med i fjor at regjeringen bør stramme inn, slik at bankene ikke kan pådra kunder mer lån enn 4,5 ganger inntekten.
  • Norges Bank mente at bankene kan fortsette å gi lån opptil 5 ganger inntekten. Norges Bank mener det er mindre risiko for at nordmenn får problemer med å betjene gjelden når renten er lav.
  • De fleste i finansnæringen og eiendomsbransjen mente regjeringen ikke burde stramme inn.
Norges dyreste bolig

DYREST I LANDET: Boligprisene i Oslo stiger raskere enn ellers i landet. Bildet er tatt av ett av Norges dyreste boligprisstrøk på Bygdøy i Oslo.

Foto: Heiko Junge / NTB

Banktopp advarer

BN Bank-topp Endre Jo Reite er én av unntakene i finansnæringen som er enig med rådet fra Finanstilsynet. Nå er han skuffet over beslutningen fra Finansdepartementet.

Endre Jo Reite, direktør for privatmarkedet i BN Bank

Direktør for personmarked i BN Bank, Endre Jo Reite.

Foto: BN Bank

– Jeg synes det er veldig synd at Finansdepartementet ikke ser behovet for å stramme inn forskriften. Smerten ved å stramme inn forskriften vil bli større jo lengre vi venter. En stor gruppe husholdninger låner seg opp mot maksgrensen for hva de kan låne, sier han til NRK, og fortsetter:

– Det som før var en yttergrense for forsvarlig utlånspraksis med fem ganger inntekt, er nå normalen. Det er mange som skyver frem førstegangsetablerere for å stramme inn, men det er de som har mest å tjene på å dempe boligprisene.

I Norges Eiendomsmeglerforbund og i Eiendom Norge er representantene for meglerforeningene lettet over at Sanner ikke lyttet til Finanstilsynet.

– Det er positivt at Sanner ikke har lyttet til Finanstilsynet om en radikal innstramming i forskriften, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen til NRK.

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge

FORNØYD: Administrerende direktør i meglerforeningen Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

Foto: Vegar Erstad / NRK

Tror innstramming ville dempet prisveksten

Lauridsen mener økt boligbygging er den beste medisin mot veksten i boligprisene. Han mener førstegangskjøpere ville fått problemer om forskriften nå ble strammet inn, og skulle gjerne sett at Sanner lempet på kravene.

– Vi foreslo å redusere egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent for førstegangskjøpere, og at denne gruppen skulle bli fritatt for stresstesten ved å tåle fem prosentpoeng høyere rente. Hvis man får fastrente, ville man vært sikret mot renteoppgang, sier han.

– Sist forskriften ble strammet inn av regjeringen i 2017, ble prisveksten dempet, og det er ingenting som tyder på at færre unge har klart å kjøpe bolig. Hvordan ville en ny innstramming gjort det vanskeligere for unge?

– Dette er noe av det som er krevende, fordi det er klart at en innstramming over tid vil virke prisdempende og isolert sett vil gjøre det enklere å komme inn på markedet. Men det man gjør ved innstramming, er å ofre gruppen som ikke har en foreldrebank. Mer enn halvparten får foreldrehjelp av førstegangskjøpere. Vi tror det er en viktig årsak til at andelen førstegangskjøpere ligger stabilt, sier Lauridsen.

– Eiendom Norge var også kritisk til innstrammingene som kom i 2017, da maksgrensen ble satt til fem ganger inntekt. Hva mener dere nå?

– Vi er positive til innstrammingene som kom i 2017. I ettertid har vi sett at det var riktig, gitt den ekstreme situasjonen som var spesielt i Oslo i 2016. Det vi tror er helt avgjørende fremover, er at vi får fjernet de grunnleggende problemene i boligmarkedet. Det skjer en urbanisering, og det må vi løse. Ellers vil vi bli avhengige av strenge boliglånforskrifter.

Forskriften skal gjelde i fire år

Boliglånsforskriften gjelder for ett år om gangen, men denne gangen skulle finansminister Jan Tore Sanner også ta stilling til hvordan forskriften skal fungere videre.

Den nye utlånsforskriften skal gjelde i fire år til 31. desember 2024, men vil bli evaluert høsten 2022, skriver regjeringen i pressemeldingen.

– Vi har besluttet å videreføre bestemmelsene i utlånsforskriftene i en ny periode på fire år, men med en evaluering midtveis. På den måten gir vi både folk og banker forutsigbarhet, samtidig som det forplikter en jevnlig vurdering av om kravene er godt tilpasset situasjonen i markedet, sier Sanner.

Samme slingringsmonn

Det er ikke alle kundene som må innfri kravene i boliglånforskriften. Bankene kan gjøre unntak for 10 prosent av lånene som innvilges hvert kvartal, og for kundene i Oslo gjelder en særregel på 8 prosent.

Finanstilsynet foreslo at bankene burde få mindre slingringsmonn, slik at unntak bare kunne gjøres for 5 prosent av lånene. Sanner vil videreføre dagens regler.

Midlertidige regler under koronapandemien inntil 30. september ga bankene mulighet til å gjøre unntak for 20 prosent av lånene.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger