Tidlig torsdag morgen dro Unio i håndbrekket og forlot forhandlingene med KS i årets lønnsoppgjør.
For Unio, som blant annet organiserer lærere og sykepleiere, var ikke en lønnsvekst på 2,8 prosent godt nok, slik den var for de tre andre organisasjonene som forhandlet på vegne av ansatte i kommunene.
Streiken ble sparket i gang idet elever og lærere var i ferd med å våkne på morgenkvisten.
Timingen kunne knapt vært verre for mange elever, som allerede har gått glipp av viktig undervisning i pandemiåret. Og sånn er det jo med streik i offentlig sektor, man rammer sjelden arbeidsgiver – men alltid tredjepart.
Lærerne, som blir regnet som høytlønnede i kommunene, kan i verste fall risikere å bli sett på som for kravstore og vanskelige av ansatte i kommunene ellers.
Mange grunner til streik
At Unio-medlemmene ikke kunne godta årets tilbud har en sammensatt forklaring:
- Lønnsoppgjøret for offentlig ansatte i fjor ble magert. Som vi tidligere har omtalt, har arbeidstakerne i offentlig sektor holdt seg strengt til rammen på beskjedne 1,7 prosent, mens privat sektor fikk 2,2 prosent. Og enkelte bransjer, som finansnæring og varehandel, fikk opp mot 3,3 prosent i lønnsvekst.
- Lærerne har hatt lavere lønnsvekst enn øvrige ansatte i kommunene over mange år. Ifølge Utdanningsforbundet steg lønnen til lærere 14,1 prosentpoeng mindre enn andre ansatte i kommunesektoren fra 2004 til 2019.
- Rekrutteringsutfordringer både blant lærere og sykepleiere. Søkingen til grunnskolelærerutdanningene er rekordlav, mens sykepleierutdanningen hadde en liten nedgang i år, viser tall fra Samordna opptak.
- Både lærere og sykepleiere har stått på ekstra gjennom pandemien. Pandemien stanset en lærerkonflikt i høst, på tross av stor misnøye med lønnstilbudet blant medlemmene.
Applaus er ikke nok
I det siste punktet ligger mye av den følelsesmessige forklaringen på den høye streikeviljen, spesielt hos lærerne. Etter å ha blitt løftet frem i offentligheten som noen av pandemiens fremste frontkjempere, er opplevelsen at den eneste belønningen de fikk – var applaus.
Vaksinestrategien, der lærerne ikke har blitt prioritert, har ikke akkurat hjulpet. Det fortelles om både sinne og aggresjon på lærerværelsene rundt omkring.
Å få et skikkelig lønnsløft, er det eneste som kan bedre situasjonen. De ønsker å bli prioritert.
Kan bli bråk internt
På den andre siden av bordet har forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, greid å komme i land med de tre andre motpartene; LO Kommune, YS og Akademikerne.
Det er kun Unio som har valgt å bryte.
Til NRK tidligere torsdag kom han med et aldri så lite stikk til de streikende, da han sa at dette var et oppgjør som «ser alle i kommunal sektor».
Lærerne og sykepleiere skal med andre ord ikke spesialbehandles.
Mange er fornøyd
For det er ikke tvil om at mange av de som nå har kommet i mål, er fornøyd.
Ludvig Langnes, hovedtillitsvalgt for FO i Rana kommune, sier blant annet til Frifagbevegelse.no at han ikke har vært med på et bedre oppgjør siden han ble sosialarbeider i 2007.
Det er heller ikke grunn til å tro at de andre som nå har kommet til enighet, uten videre vil godta at Unio eventuelt får et bedre oppgjør enn dem selv.
Da kan det bli nye runder rundt forhandlingsbordene for organisasjonene som allerede var enige.
Helse- og sosialarbeidere kan for eksempel føle det urettferdig dersom sykepleierne i kommunen får et større løft enn dem.
Mange har stått på
Det er jo tross alt ikke bare sykepleierne og lærerne som har jobbet mer under pandemien.
Alt fra renholdere som har bidratt med smittevern, til administrativt ansatte som har sjonglert ansatte på smittenivåer med stadig skiftende farger – har alle kjent på en ekstra belastning det siste året.
Et større løft for noen grupper, vil kunne oppleves som forskjellsbehandling.
Investering i fremtiden
Veien dit er imidlertid lang. At Unio skal få mer igjen i kroner og øre gjennom en streik, virker lite sannsynlig når alle andre har blitt enige.
Det kan likevel tjene en viktig hensikt, nemlig å få løftet lønnsutvikling og rekrutteringsbehov i disse yrkesgruppene høyere opp på den politiske agendaen.
Sånn sett kan en streik nå, være en viktig investering i fremtidige lønnsoppgjør.
