Over 7000 lærere og helsearbeidere tas ut i streik

LO, YS og Akademikerne er enige, mens Unio-medlemmer tas ut i streik. Det vil ikke ramme koronahåndteringen, sier Unio.

Akademikerne brøt meklingen i lønnsoppgjøret

Streik: 7.390 UNIO-organiserte blir tatt ut i streik etter brudd i årets lønnsforhandlinger.

Foto: Fredrik Hagen

– Utfallet ble at det ble akseptert løsning for tre av de fire forhandlingssammenslutningene. Og så ble det brudd med Unio, sier mekler Torkjell Nesheim til NRK.

Han sier hovedgrunnen til bruddet var at det var vanskelig å forene kravene og forventningene til Unio med de andre partene.

– Hvorfor var det ikke vits å fortsette?

– Vi er langt på overtid, og vi har holdt på i et par døgn, og prøvd de løsningsmulighetene som er tilgjengelige, sier Nesheim.

Det er 7.390 Unio-organiserte, altså lærere og helsearbeidere i kommuner landet over, som skal streike.

Listen over de som nå tas ut i streik finner du her. Oslo er et eget tariffområde. Oslo-forhandlingene går fortsatt på overtid.

Skal ikke ramme koronahåndteringen

– Den meklingen som vi nå har avsluttet, viste at KS ikke har et godt nok tilbud til våre ansatte. Det betyr at lærere og sykepleiere ikke får det nødvendige lønnsløftet som trengs for både å rekruttere og beholde disse yrkesgruppene i kommunal sektor, sier Steffen Handal, leder av Unio kommune til NRK.

– Streik i pandemi, er det riktig?

Lønnsoppgjør kommunene

Steffen Handal er leder i Unio kommune.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det er selvfølgelig ekstra vanskelig å streike i en pandemi. Til vanlig rammer streik en tredjepart dessverre, og i dette tilfellet kan det være ekstra vanskelig fordi det er en pandemi, sier Handal.

Samtidig sier han at alle som jobber med testing, smittesporing og vaksinering er unntatt streik.

– Vårt streikeuttak skal ikke ramme koronahåndteringen.

Kommunikasjonsdirektør i Bergen kommune, Eva Hille, sier til NRK at 9000 elever i Bergen blir berørt av streiken. 14 skoler stenger helt, mens 11 blir delvis stengt.

I Trondheim er over 1.000 medlemmer i Unio tatt ut i streik. 18 skoler og 19 barnehager er berørt.

– Jeg må være den første til å beklage at det ble streik. Dette vil ramme en uskyldig tredjepart, og det er aldri ønskelig. Når situasjonen ble som den ble og arbeidsgiver ikke møtte oss på våre krav, så ble det sånn, sier leder Gry Camilla Tingstad i Utdanningsforbundet Trondheim.

NRK forklarer

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Først og fremst - hvorfor skal jeg bry meg?

Hvis du er en arbeidstaker som får lønn, bestemmes hvor mye du skal tjene i lønnsoppgjøret. Hvis du er en arbeidsgiver som betaler lønn til ansatte, så bestemmes deler av utgiftene dine i året som kommer, i lønnsoppgjøret. Derfor er lønnsoppgjøret viktig for de aller fleste nordmenn. 

Hva er et mellomoppgjør, og hvorfor er det annerledes enn hovedoppgjøret?

I partallsårene er det hovedoppgjør. Da forhandler partene om tariffavtalen, og andre bestemmelser, som arbeidsgivere og arbeidstakere må forholde seg til. En tariffavtale varer i to år.

 

I oddetallsårene har organisasjonene derfor mellomoppgjør - og forhandler bare om lønnen det året. I begge lønnsoppgjørene er det lov å bruke streik og lockout som virkemidler i forhandlingene. 

Hva skjer i lønnsoppgjøret?

I et lønnsoppgjør forhandler partene som representerer arbeidsgiverne, og partene som representerer arbeidstakerne, om hvilken lønn arbeidstakerne skal få det året. De to største organisasjonene som forhandler, er arbeidstakernes organisasjon LO, og arbeidsgivernes organisasjon NHO.

 

Hvis ikke partene klarer å bli enige, må de gå i mekling hos Riksmekleren. Her får de en frist til å finne en løsning på forhandlingene. Men de kan forhandle på overtid, hvis de trenger det. 

Hva er et nulloppgjør?

I et nulloppgjør stiger lønnen like mye som prisene. Da får man verken mer eller mindre penger å rutte med i året som kommer. Hvis lønnsveksten er høyere enn prisveksten, blir varer og tjenester billigere i forhold til lønnen. Da øker kjøpekraften din. Hvis lønnsveksten blir lavere enn prisveksten, blir varer og tjenester dyrere i forhold til lønnen. Da blir kjøpekraften din svakere.

Hva er frontfagmodellen?

I 1966 ble det bestemt at lønnsveksten ikke kan være større enn det norske bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utlandet tåler. Derfor mener man at disse næringene bør forhandle om lønn først, og legge rammene for lønnsveksten i andre næringer.

 

Tanken er at dersom andre næringer forhandler om lønn først, og lønnen øker mer enn de konkurranseutsatte næringene tåler, legger det press på forhandlingene i de såkalte frontfagene. Frontfaget har tradisjonelt bestått av industribedrifter som handler med utlandet.

 

I årets lønnsoppgjør var organisasjonene LO, YS og NHO først ut. Partene ble enige etter mekling på overtid. 

Hva er den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret?

Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret regner ut de totale kostnadene for den nye tariffavtalen som har blitt fremforhandlet. I tillegg til lønnstillegg, kan det innebære kostnaden av ekstra feriedager, og annet som innebærer en kostnad for arbeidsgiver. 

Hva er lønnsoverheng?

Lønnsoverhenget er en beregning som beskriver hvor mye høyere lønnen din mot slutten av året er enn hva lønnen din var i gjennomsnitt hele året. Hvis du for eksempel tjente 111 kroner i timen gjennomsnitt i 2020, men 115 kroner i timen i desember, får du et lønnsoverheng på 3,6 prosent.

 

Grunnen til at man regner ut dette, er for å finne ut av hva lønnsveksten vil bli fra et år til det neste. Lønnsoverhenget brukes når man skal bestemme den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. 

KS: Umulig å etterkomme Unios krav

Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø for KS kommune sier til NRK at Unio sine krav var umulige å etterkomme.

– Det handla om at man ville ha en vesentlig større ramme enn det vi var i stand til å gi, og det alle andre områder i Norge har fått tilgang på, og så vil de ha en helt annen innretning. De vil ha en større del av potten enn det vi mente var riktig, sier Gangsø til NRK.

Tor Arne Gangsø

Tor Arne Gangsø er leder i KS kommune.

LO kommune, YS kommune og Akademikerne kom på sin side til enighet om en ramme på 2,8 prosent, som gir ansatte et lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner.

– Vi klarte å finne en løsning og unngikk streik, sier leder i YS Kommune, Lizzie Ruud Thorkildsen i en pressemelding.

Løsningen sikrer medlemmenes kjøpekraft og tar igjen etterslep fra i fjor, ifølge Thorkildsen.

– Vi har kommet fram til et meklingsresultat som begge parter kunne godta. Vi i LO Kommune hadde noen tydelige mål, og vi har fått et resultat i tråd med LOs tariffpolitikk, sier Mette Nord, leder i LO Kommune.

Enighet med LO, YS og Akademikerne

Akademikerne forhandler kun for lektorene i KS-området. De fikk en lønnsvekst på rundt 3 prosent, opplyser organisasjonen i en melding.

– Dette er et spesielt år, som har gjort det vanskelig å få gjennomslag for det løftet som lærergruppen fortjener, sier leder for Akademikerne kommune, Tonje Leborg.

Også Fellesorganisasjonen (FO) er i mål med forhandlingene, opplyser leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen til NRK.

‒ FOs medlemmer har gjort en kjempejobb under pandemien. Derfor er vi tilfreds med en lønnsøkning som er vesentlig høyere enn i fjor, sier Kvisvik.

Så mange som 20.000 ansatte i offentlig sektor kunne ha blitt tatt ut i streik på torsdag.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Da forhandler partene kun om hva lønnen skal være det året.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger